Disclaimer: Artikkelen er en kommentar av Gunnar Torgersen fra Holberg Fondene. Gjengitt med tillatelse fra Holberg Fondene. Ytringer i denne artikkelen trenger ikke nødvendigvis å harmonere med Morningstars oppfatninger.
Enhver amatør som har fulgt med på finansnyhetene de siste årene burde jo skjønne dette. Etter et tiår med svak avkastning og to børskrakk, burde latterliggjøringen (bokstavelig talt) av aksjer ikke overraske. I lunsjpausene rundt omkring i bedriftene er nok aksjer i dag et like populært samtaleemne som strutseoppdrett. Aksjer er kort og godt upopulære.
Når vi ser tilbake på det som har skjedd i aksjemarkedet siden årtusenskiftet, fremstår aksjer som et særdeles dårlig investeringsobjekt. Her har det vært både store kurssvingninger og svak avkastning. På tross av at aksjer historisk sett har gitt en årlig gjennomsnittsavkastning som er ca. 4 prosentpoeng høyere enn obligasjoner, har Ola Nordmann respondert på dette ved å nettoselge 1,5 milliarder kroner i aksjefond siden millenniumsskiftet.
Riktignok har norske husholdninger fortsatt investert 100 milliarder kroner i aksjefond, men dette blekner mot de 800 milliardene som er plassert i bankinnskudd. Gjennomsnittsnordmannen har faktisk plassert hoveddelen av sin formue i bolig og lavt forrentede bankinnskudd og obligasjoner. Kun 5 % er investert i aksjer. Risikoen tas i form pengespill som Lotto, Joker og Rikstoto, der vi i fjor brukte nesten 30 milliarder kroner. Til sammenligning kjøpte vi i 2012 aksjefond for skarve 300 millioner kroner. Dette er både trist og tankevekkende, men ikke oppsiktsvekkende. I Norge blir aksjer sett på mer som et spekulasjonsobjekt, enn som en eierandel i bedriftene.
Debatten om behovet for langsiktig privat sparing har tiltatt etter at konturene av de nye offentlige og private pensjonsordningene har blitt tydeligere. Kortversjonen er at den enkelte i større grad må ta ansvar for sin pensjonssparing. Dagens pensjonssystem er rett og slett ikke bærekraftig, primært fordi vi lever lenger. Siden det er i overkant dramatisk å senke levealderen, blir løsningen å redusere pensjonsytelsene.
Hvor skal du så investere din sparekapital? Her kan det være fornuftig å se på hvordan staten forvalter vår felles langsiktige formue gjennom ”Oljefondet”. I denne porteføljen, som har evighetens perspektiv, er 60 % investert i aksjer, mens resten er plassert i obligasjoner og eiendom. Denne porteføljesammensetningen bygger på langsiktig erfaring med hvor den risikojusterte avkastningen er høyest.
Tilbake til de upopulære aksjene. Det spesielle i aksjemarkedet er at bakspeilet sjelden er et godt analyseverktøy for å si noe om fremtiden. I aksjemarkedet er det faktisk ofte slik at svake perioder blir avløst av gode. Aksjer var upopulære i 1982, 1992 og 2002 også, men de påfølgende årene ble svært gode. (Den overtroiske vil umiddelbart hentyde at det må være noe med år som ender på to).
Albert Einstein påsto at den sterkeste kraften i universet er rentesrenteeffekten. Den forteller at selv små avkastningsforskjeller blir betydelig over lang tid av den enkle grunn at man får avkastning på avkastningen. Eksempelvis vil 100.000 kroner investert i dag med 4 % årlig avkastning vokse til ca. 200.000 om 20 år. Med 3 prosentpoeng ekstra, altså 7 %, vil sluttsummen bli 400.000 kroner. Få prosenter i avkastningsforskjell på din pensjonssparing kan bli svært avgjørende for din levestandard i pensjonisttilværelsen.
Pensjonssparing som strekker seg over flere tiår bør inneholde en betydelig andel aksjer. Prisen å betale er at du sånn cirka hvert tiende år må finne deg i å bli latterliggjort i lunsjpausen (og i ”Nytt på nytt). Belønningen finnes kanskje i en solseng på Mauritius når håret ditt er betydelig gråere enn i dag.
God sparing.
Denne artikkelen stod på trykk i Bergens Tidende 3. februar 2013, og Holberg Fondene 5. februar 2013.
