Disclaimer: Artikkelen er et utdrag fra en artikkel i Delphi Fondenes årskommentar for 2012. Gjengitt med tillatelse fra Delphi Fondene. Ytringer i denne artikkelen trenger ikke nødvendigvis å harmonere med Morningstars oppfatninger.
Europakommisjonen tror på 0,1 prosent vekst i eurosonen i 2013. Hvilke forventninger har du? Og hvor viktig er egentlig veksttallene for aksjemarkedene?
– Eurosonen er for øyeblikket i resesjon, og denne tilstanden kan fort vedvare gjennom første halvår 2013. Samtidig er det grunn til å tro at vi i løpet av 2013 vil se tegn til bedring samlet sett, om enn små tegn. For utviklingen i de europeiske aksjemarkedene er imidlertid den globale veksten aller viktigst, siden europeiske selskaper i stor grad har et globalt nedslagsfelt. At USA og Kina vokser her og nå, er viktigere enn spørsmålet om veksten i eurosonen blir svakt negativ eller svakt positiv i 2013.
Hva kan vi forvente av stormaktene Tyskland og Frankrike?
– Tyskland er en eksportrettet økonomi. Om lag halvparten av landets eksport går utenfor eurosonen til land som; Storbritannia, USA, Kina og Brasil. Tyskland er det enkeltlandet som må bidra mest for å dra eurosonen ut av resesjonen. Den tyske økonomien er sunn, og landet har ingen akutte innsparingsbehov. Frankrike har på sin side en mer konsumrettet økonomi. Den franske økonomien har vært i stabilt sideleie lenge, og vil trolig forbli i stabilt sideleie også neste år. Å følge tysk økonomi fremover blir i så måte det aller viktigste.
Vil noen av de søreuropeiske landene overraske positivt?
– Nei, ikke i økonomiske termer. Det vil gå mange år før de søreuropeiske landene vil gi meningsfylte bidrag til den samlede veksten i eurosonen. Har man brukt for mye penger over tid, må man før eller senere spare. Dette gjør naturlig nok vondt på kort og mellomlang sikt, men er samtidig en viktig renselsesprosess for de mest kriserammede økonomiene. I den grad det blir noen positive overraskelser, tror vi de kan komme i form av at landene leverer større innsparinger enn markedet forventer. Ikke nødvendigvis større innsparinger enn planlagt, men større enn det markedet våger å tro på i dag. Her er forventningene lave.
Arbeidsledigheten har steget kraftig i eurosonen som følge av krisen. Når kan vi forvente bedring?
– Ser vi på 2013, kan vi nok bare glemme bedring. Arbeidsledigheten er en etterslepende indikator, spesielt i oppgangstider. I første fase av oppgangsperioder er bedriftene gjerne meget forsiktige med å dra på seg faste kostnader i form av flere ansatte. I tillegg er reglene for midlertidige ansettelser myknet opp, noe som gjør at forventningene til faste ansettelser også vil være lavere fremover. Med marginal økonomisk vekst i 2013, og litt bedre vekst i 2014, tror jeg det først er i 2015 at vi vil se virkelige forbedringer i arbeidsledigheten. For aksjemarkedets del trenger ikke arbeidsledigheten nødvendigvis å falle for å gi en positiv effekt, vi trenger kun en stabilisering. Det betyr at situasjonen er under kontroll.
Kan du peke på utfordringer de europeiske aksjemarkedene står ovenfor i 2013?
– I dag er den mest åpenbare utfordringen at det er få langsiktige investorer i aksjemarkedet. Delvis skyldes dette de tøffe markedene vi har vært gjennom, og delvis skyldes dette at mange investorer har valgt eksponering mot gjeldssiden – sistnevnte vil i stor grad reverseres når inflasjonen igjen tiltar. Tilpasninger til nye regler gjør også at store pensjonskasser og livselskaper har mindre midler plassert i aksjer i dag, sammenlignet med hva de har hatt tidligere. Rundt halvårsskiftet i fjor var omsetningen i aksjemarkedet historisk lav, men har nå tatt seg noe opp igjen. Vi forventer at de store investorenes evne til å investere i aksjer vil komme tilbake, men at dette vil skje gradvis og over tid. For Europa sin del ligger fremdeles eurokrisen som en klam hånd over aksjemarkedene. Mange styrer unna hele regionen som følge av lav BNP-vekst. Da glemmer de samtidig at selskapenes marginer og lønnsomhet er god, samt at flertallet av de store europeiske selskapene er globale aktører som har brorparten av salget utenfor eurosonen.
Hvilke forhold gir grunn til optimisme?
– Mange frykter at det vil dukke opp flere "sorte svaner" i de europeiske økonomiene. Vi tror frykten er overdrevet og i stor grad preget av nær historie. De største utfordringene er allerede oppe i dagen. Etter hvert som vi kommer ut i 2013, og det ikke kommer store negative overraskelser, tror vi at holdningen til europeiske aksjer gradvis vil bli mer positiv. Som en aktiv forvalter er vi veldig opptatt av hva som skjer på selskapsnivå. Stadig flere selskaper kan vise til gode trender, noe som etter vårt skjønn taler til fordel for europeiske aksjer fremover. Det betyr ikke nødvendigvis at vi tror på et europeisk aksjerally i 2013, men at investeringsmulighetene i sum vil gi en attraktiv avkastning.
Avslutningsvis, hvordan ser trendbildet ut?
– For at trender skal etableres på sektornivå, og ikke minst vedvare, er vi avhengig av mer kapital inn i aksjemarkedene. Dette er noe som skjer litt etter litt. På enkeltselskapsnivå er trendbildet mer oppløftende. Vi finner som sagt stadig flere europeiske selskaper som trender positivt, selskaper som har gode langsiktige verdidrivere, bra topplinjevekst, og som vil få økt lønnsomhet. Dette er en stor forbedring sammenlignet med tilstanden for et halvt år siden. Vi er inne i en fase hvor det igjen er mulig å fylle opp porteføljen med selskaper som tilfredsstiller våre trendkriterier, og ikke minst våre fundamentale kriterier. Som en aktiv forvalter med en konsentrert portefølje trenger vi ikke nødvendigvis et veldig stort antall selskaper som trender positivt, men det er en fordel at trendene er spredd utover mange sektorer. Sistnevnte er tilfellet nå, og underbygger vår tro på at Europa er på vei ut av asken.
