Siden konferansen er så godt dekket i norske media, trekker jeg ut det som jeg fant interessant og som ikke fikk like mye oppmerksomhet.
Professor Frank Partnoy snakket mye om kunsten å vite når en skulle handle og når en skulle vente. Vente er et upresist uttrykk, poenget var at en skulle bruke handlingsrommet i tiden mellom oppdagelse av nødvendighet til handling, og frem til behov for handling til å forberede seg. Og det var nettopp forberedelsene som var viktige, slik at man gjorde rett handling like før handlingen ble kritisk. Altså siste frist for når du må ta en avgjørelse på den muligheten som du fikk. La oss si at du vet du må gjøre endringer i porteføljen innen ett visst tidspunkt, slik som nyttår, for å få det med på ligningen. I stedet for å utøve transaksjoner rett etter man finner ut at en trenger endring, så skal en altså bruke handlingsrommet frem til siste frist, for å bedre kvaliteten på beslutninger. Så rett før fristens utløp gjøres handlingene. Poenget var å vite hvor lang tid man hadde på å gjøre forberedelser og utøvelse, noe som varierer fra oppgave til oppgave.
Finansrådgiver John Muldin var en teknologioptimist og realøkonomipessimist. Spesielt var han, som også nevnt i media, negativ til blandt annet fransk økonomi. Hovedpoenget hans var at du kan ikke bruke mer enn du tjener over lengre tid. Problemene knytter seg også til vestlige lands demografi og pensjonssystemer. Vi kommer snart til et punkt hvor ”baby boomers” skal pensjonere seg, og pensjonssystemer er bygget på antagelsen om demografisk vekst tilsvarende en pyramide, mens de nå ligner mer på en sopp.
Muldin var imidlertidig ikke bekymret, som han sa ”hvis du saksøker meg for en milliard dollar, vil jeg le av deg. Jeg har ikke en milliard dollar, du får ikke de pengene. Johan Andresen ville blitt bekymret, ikke jeg. Hvis jeg får et krav om 100 000 dollar ville jeg bli bekymret.” Han mente med andre ord at myndighetene villle gå tilbake på lovnadene om pensjon, enten implisitt eller eksplisitt.
Marco Papic fra BCA Research snakket om geopolitiske risikoer, og det mest interessante i hans foredrag var de geopolitiske spenningene i Asia og nevnte blant annet eksempler om territoralkonflikter mellom Japan og Kina. Videre at euroskeptikerne ikke økte i omfang (med et par unntak slik som blant annet Finland og Sverige). Han syns det ikke var rart at det ble streik når upopulære tiltak ble gjennomført og viste til at Tyskland hadde streik tidlig 2000 når de gjennomførte tiltak. USA var et delt hus og forventet løsninger og kompromiss 5 på 12 (rett før fristens utløp).
Ian MacFarlane også fra BCA Research snakket om deres forventninger til aktivaklassene. Selv om han med store ord snakket om langsiktig bearmarked for obligasjoner, etter et 30 årig bullmarked, så mente han at investment grade obligasjoner ville kunne få lavere rente enn statsobligasjoner på kortere sikt grunnet bedre helse i selskapenes balanse enn hos statene. Derfor hadde han overvekt i industriobligasjoner på bekostning av statsobligasjoner, mens resten var relativt nære indeksvekter. Han var også optimistisk på vegne av langsiktig avkastning i aksjer, men hadde relativt normaltvektet aksjeeksponering i sin portefølje.
Ikke enkelt
Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Personlig syns jeg SKAGENs konferanse var både morsom og interessant, men du får ikke veldig mye ammunisjon til å endre porteføljen. Hva som skjer i makrobildet (eksempelvis vekst) trenger ikke å være hovedårsak til hva slags avkastning du får. Ofte er det hva du betaler for denne veksten som er viktig. Det er også viktig å holde øye med hva som skjer med finansene i vestlige stater. Noen av foredragsholderne snakket om ettergivelse av gjeld, noe som sjelden er bra for obligasjonseiere. I tillegg bør en være forsiktig med å forvente for høy avkastning i obligasjoner fremover. Rentenivået er på historiske bunnivåer, og en økning i rentenivået er ikke utelukkende positiv. Videre var det snakk om, grunnet økonomiske utfordringer i statene, om spøkelset som begynner på i, Inflasjon. Uansett er vi i Morningstar tilhenger av å investere i forhold til egne forutsetninger, og overvåke din portefølje med gjevne mellomrom, og gjerne minst èn gang per år ta en skikkelig gjennomgang.
