Det var mange hendelser i de globale markedene i 2012, verdensøkonomien stabrer seg fremover og finanspolitisk rot preger avisoverskriftene hele tiden. Det som likevel er slående er avviket mellom økonomisk utvikling og markedsavkastningen i 2012. Dette viser farene ved å fokusere for mye på overskriftene når du forvalter din portefølje. Fokuser i stedet på din egen situasjon, om porteføljen passer til formålet, hvor lenge er det til du skal bruke pengene, og om du virkelig tar tak i de punktene som du kan kontrollere, slik som kostnader, skatteforvaltning og investeringsvalg. Og siden verdsettelse er en av de få faktorene som virkelig påvirker hvordan de ulike markedene oppfører seg. Det er også fornuftig å bygge en motsyklisk disiplin inn i din porteføljeforvaltningsprosess, ved å periodisk skalere ned det som har gått bra og kjøpe det som gikk dårlig.
Steg 1: Vurder din aktivaallokering
Fordelingen mellom aksjer og renter er den viktigste faktoren for hvordan avkastningen blir og hvordan porteføljen oppfører seg. Derfor er dette steget det første og viktigste. Har aksjeandelen skutt i været bør den trimmes ned til et nivå du er komfortabel med. Hvis du har lagret porteføljen på Morningstar.no, kan du trykke på X-Ray for å få et raskt overblikk over den overordnede eksponeringen. Har du ikke lagt inn porteføljen, kan du benytte vårt verktøy ”Overvåkningsliste” for å raskt legge inn dine fond og andelsverdier.
Nå avhenger fremgangsmetoden på dine historiske valg. Har du tidligere satt deg ned og valgt en aktivafordeling, sjekker du faktisk eksponering nå mot ønsket. Hvis du ikke vet hva du ønsker deg, bør du starte med å finne ut hvilken aksjemiks du bør ha.
Hvis du sjekker porteføljen jevnlig kan det være du finner at du ikke trenger å gjøre så store endringer i år. Både aksjer og renter hadde et godt år i 2012, men sjekk for å være sikker. Mitt tips er å bare endre miksen når du er 5-10 prosentpoeng unna dine målsatte nivåer, basert på brede aktivaklasser (aksjer, renter, kontanter osv).
Er det en stund siden du sjekket kan det være at du trenger å justere aksjenivået, pass på å gjøre endringer så skatteeffektivt som mulig.
Steg 2: Søk etter problemområder i underallokering, spesielt ikke-kjerne obligasjonseksponering
Selv om steg 1 er viktigst, ikke glem å sjekke underallokering. Bruk gjerne Morningstar X-Ray for å finne ut om du har skjevheter i aksjeporteføljen. For eksempel kan du ha for mye vekstmarkedsfond, eller russiske aksjer, eller hva det måtte være. Forsøk å være godt diversifisert.
Det er noe vanskeligere å vurdere rentefondene, men vi ser at pengene flyter mot risikofylte rentefond. Sjekk om du har fond som invester i High Yield / høyrisikoobligsjoner. Har du opp i mot 25% av dine obligasjonsfond i høyrisikotypen, da er det meget mulig du tar for høy risiko i obligasjonsdelen av porteføljen.
Steg 3: Vurdering av om du har tilstrekkelig med likvide reserver
Sjekk at du har 3-6 måneder med forbruk tilgjengelig på bankkonto. Sjekk gjerne betingelsene til disse sparepengene også, det er verdt å få så høy rente som mulig. Er du pensjonist bør du ha 1-2 år med forbruk av sparepengene i banken. Ikke tell med kontantandel i aksjefond og lignende, og vær forsiktig med å forsøke å ta høyere risiko på denne delen av porteføljen, du kan få høyere avkastning, men på bekostning av høyere risiko for verdifall.
Steg 4: Husk skatteeffekt når du gjør endringer
Unngå å selge aksjefond med gevinst. Hvis du skal legge mer penger i sparingen, forsøk å opprettholde balansen ved å bruke de nye midlene fornuftig. Reduksjon av rentebeholdningen er mindre sensitiv for skatteeffekt, siden du må betale renter årlig. Aksjefond (og aksjer) har en utsatt skattefordel som kan være verdt å ta med seg. Husk også at du selger de eldste beholdningene først, slik at det er bedre å holde igjen ny sparing, enn å selge andeler du allerede eier. Har du et tap, så stiller saken seg annerledes selvfølelig. Det ligger i saken natur at man ved en motsyklisk sparestil vil selge aksjer når de er høyest verdsatt og kjøpe den når de er lavest. Sjekk også om du kan bruke eventuell forsikringssparing til å opprette likevekt i porteføljen.
Hvis du ikke har annen mulighet enn å ta en gevinst, så forsøk å være smart på hvilke fond du selger. Er det noen som har lavere skatteeffekt enn andre? Har du for eksempel to globalfond, men kjøpte det ene forrige uke, så kan det være gunstigst å selge dette. Forsøk å være smart, men ikke for smart. I verste fall kan du oppleve gjennomskjæring.
Steg 5: Se til en referanse
Forsøk å lage deg en god referanseindeks. Dette kan være litt utfordrene i Norge, men gjør et forsøk på å se objektivt på hvor godt du forvalter porteføljen. I gode år kan du virke som et geni, men ved å bruke en fornuftig referanse kan du få bena ned på jorden igjen.
Steg 6: Sjekk aktivalokasjon
Har du heftige utbyttebetalere? Eller fond som betaler ut utbytte (eksempelvis rentefond)? Se om det er mulighet for å legge fondet/verdipapiret i konto som unit linked for å spare skatt (pass på at vinningen ikke går opp i spinningen med tanke på kostnader).
Steg 7: Pass på å dra nytte av skattefordelene som finnes
De som er unge bør blant annet fylle opp BSU hvert år (før nyttår), dog bare hvis du får fullt fradrag. Rentefond med tap bør selges (hvis de skal selges) før nyttår, mens aksjefond med gevinst bør selges etter nyttår, alt annet likt. Hvis man har ryddig økonomi, kan forsiktig lånefinansiering av aksjefond også være skattemessig gunstig.
Artikkelen er opprinnelig forfattet av Christine Benz, men er omskrevet av Thomas Furuseth for passe norske forhold.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/NYUEHSFI4BDCJPQZJ76HH4PKSM.jpg)
