I dagens marked med uro og støy kan det være vanskelig å se det lange bildet. Og selv da, når vi ser 10 år tilbake i aksjemarkedet har avkastningen vært svært mager, finnes det noen måte å få økt avkastningen?
Månedssparing
Prinsippet månedssparing er klart for de fleste. Man inngår en avtale om å spare et visst beløp hver måned. Avtalen kan når som helst stoppes. De siste 10,5* årene har man hatt -2,17 % per år i det globale aksjemarkedet (MSCI Verdensindeks målt i norske kroner 31.07.2011). Hvis man derimot hadde plassert et likt beløp hver måned ville man oppnådd gjennomsnittlig avkastning på 0,57 % hvert år. Fortsatt magert, men det er 2,74 prosentpoeng bedre per år enn førstnevnte. For sammenligningens skyld ville månedssparing gitt 34 000 kroner ekstra med månedssparing på 1000kr i måneden i 10,5 år kontra å investere hele beløpet på forhånd. Vil det alltid være slik? Nei, de fleste tiårsperiodene har hatt relativt ok avkastning historisk sett. Gjennomsnittlig har tiårsavkastningen siden 1930, vært 10 % per år (målt i USD). Hvis man ser på totalavkastningen (inklusiv utbytte) til S&P 500, er det to tiår som skiller seg negativt ut, 1930-tallet og 2000-tallet. Men begge tiårene oppnådde positiv avkastning på henholdvis 1,8 % og 1,4 % (igjen målt i USD). Hvis vi ruller avkastningen (med andre ord måler ti år fra 1970-1980, fra 1971-1981 osv) får vi 75 tiårsperioder siden slutten av 1920-tallet. Kun fire av disse periodene gav negativ avkastning, 71 gav positiv avkastning, 63 perioder gav over 5 %, 51 over 8% og 39 over 10 %. Hvilke fordeler og ulemper har en slik spareform i aksjemarkedet?
Fordeler månedssparing:
- Trenger ikke mye penger for å komme i gang
- Reduserer timingrisiko (altså at du kjøper på ”feil tidspunk”)
- Ville gitt bedre avkastning i ruglete markeder
- Øker sannsynligheten for kontinuerlig sparing og bedre avkastning
- Lettere å sette av litt over mange år, enn et stort engangsbeløp
Ulemper månedssparng
- I gode markeder vil avkastningen bli dårligere, da du har mindre penger i markedet
- Ved lang sparing, slik som pensjonssparing, er det vanligvis viktig å komme inn så tidlig som mulig
- Visse verdipapirer, slik som aksjer og børsfond, er vanskeligere å tidsvekte
Rebalansering
Rebalansering dreier seg om å ha to eller flere verdipapirer, for deretter å kjøpe de papirene som faller i verdi og selge de som har steget i verdi for å opprettholde den fordelingen mellom verdipapirene som man ønsket i utgangspunktet. La oss si at du har 100 kroner i banken og 100 kroner i aksjefond. La oss si at fondsplasseringen stiger til 150 kroner, mens innskuddet i banken går til 110 kroner over en periode. Ideen er da å fordele pengene slik at du får 130 kroner i begge spareformene. La oss si at fondet faller til 100, mens bankinnskuddet stiger til 140. Du ser sikkert poenget allerede, du tvinges til å kjøpe de verdipapirene som er relativt sett billige og selge de som er relativt sett dyre. Hvis du hadde en portefølje som du rebalanserte en gang i året, ville du oppnådd 0,63 prosentpoeng høyere avkastning (før skatt), enn om du hadde en kjøp og behold strategi. Her hadde jeg en ganske streng og regelbasert rebalansering hvert år, på samme tidspunkt. Hvis man i stedet setter opp nivåer slik at man har et makstak på hvor stor andel skal være i aksjer og et gulv på hvor lite aksjer som skal finnes i porteføljen (eksempelvis hvis aksjeandelen kommer opp i 60 % eller ned i 40 %, så må en sørge for å få likevekt igjen) . En utfordring med rebalansering er skatten og da spesielt hvis man har god gevinst (noe du vil gjøre ved en slik rebalansering), men du mister også opparbeidet skjermingsfradrag ved tap.
Fordeler ved rebalansering
- Tvinges til å kjøpe de upopulære verdipapirene
- Mulighet for bedre avkastning
- Holder konstant fordeling mellom verdipapirene
- Kan gjøres enkelt ved å velge riktig kombinasjonsfond (som dermed også minimerer skattebelastningen)
- Gjør det lettere å tenke helhet i sparingen og ikke bare fokusere på at aksjene falt.
Ulemper med rebalansering
- Kan være vanskelig, emosjonelt, å kjøpe aksjer i fallende marked
- Aksjene kan falle videre og skape nervøsitet
- Kan bidra til overmot og spekulering
- Selv om du holder en relativ andel, kan det være vanskelig å legge mer i aksjer når totalporteføljen kan ha krympet betydelig.
- Kan kreve litt egeninnsats
Hva med en blanding av rebalansering og månedsparing?
Får man enda mer avkastning hvis en blander de to? Meravkastningen i vårt eksempel blir noe mindre når en kombinerer disse to. Ved månedssparing ville investoren oppnådd 0,57 % p.a. i aksjemarkedet, mot -2,17 % ved engangsinvestering (differanse på +2,74 %). Du hadde oppnådd 0,9 % p.a. ved å investere 100 kr i starten i både aksjer og bank. Ved rebalansering og månedssparing hadde du oppnådd 1,3 %, mot 1,53 % hvis man bare rebalanserer.
Når egner rebalansering seg og når bør man spare i månedssparing?
Tidlig i sparesyklusen spiller ikke rebalansering så veldig stor rolle, fordi totalbeløpet er lite. Når man også fortsetter å spare, kan en i stedet for å selge aksjene og pådra seg skattekostnader, heller midlertidig stanse innskuddet og heller legge pengene i rentefond eller bankinnskudd. Når en begynner å nærme seg midten av sparesyklusen, blir det viktigere å ikke ha for mye aksjer og rebalansering vil hjelpe deg å komme på riktig spor. Det finnes ferdige fondsløsninger der du slipper å holde oversikt, for eksempel kombinasjonsfond med en fast andel i aksjer. Du slipper også å tenke over aksjeandeler også videre. Dessverre er det litt lite tilbud av såkalte livssyklusfond, som ville gjort det enda enklere for investoren å investere. Disse starter med høy andel aksjer og reduserer aksjeandelen når tiden nærmer seg forbruk.
* Jeg brukte 10,5 år for å forenkle noen av utregningene i artikkelen.
Merknad: De utregnede tallene tar ikke hensyn til skattebelastning som kan være vesentlige.
