I børsnoterte fond (ETF) trekkes ofte frem som billige og enkle, samtidig er det ikke likegyldig hvilket fond og følgelig hvilken indeks du følger. Sant nok, børsfond er ofte mye billigere enn deres brødre verdipapirfondene. Samtidig må det understrekes at ETF-investorer bør gjøre grundig undersøkelse av hvordan indeksen er satt sammen og hvordan børsfondet replikerer indeksen.
Hvorfor er det viktig å kjenne sin indeks når du investerer i børsfond?
Børsfond er i all hovedsak passive indeksfond, det vil si at de forsøker å følge en referanseindeks, slik som for eksempel Oslo Børs OBX (de 25 mest handlede aksjene på Oslo Børs). Forvalterne som setter opp børsfondene velger en indeks og forsøker å slavisk etterligne den, og tar ikke aktive veddemål. Resultatene til indeksen slår direkte over på børsfondet.
Hva skal du se etter?
Indeksleverandører lager indekser og lisensierer dem til forvaltere, børsfond også videre. Derfor kan det være begrenset med informasjon om visse indekser på indekstilbyderens websider, men et sted å starte er nettopp der. Der kan det stå noe om måten indeksen er konstruert på også videre.
Du kan også se på websidene til børsfond-leverandøren, der finner du som oftest informasjon om hva fondet inneholder og hvilken referanseindeks fondet skal speile. Morningstar har også informasjon om mange børsfond, disse finner du her. Du kan blant annet finne Morningstar Style Box, Morningstar Sektor og land/regionsfordeling.
Tre typer indekser
Hva er egentlig en indeks? Indeks er en måte å sammenfatte hvordan et ”marked” eller en sektor har gitt i avkastning. En indeks blir teoretisk beregnet og inneholder ikke transaksjonskostnader og lignende, dermed kan visse indekser være vanskelige å etterligne og dermed skape avvik mellom indeks og indeksfond. Fondene blir konstruert på litt ulike måter, her finner du noen vanlige former:
Indekser vektet på markedsverdi: De fleste indekser definerer et marked, eksempelvis aksjer handlet på Oslo Børs. Deretter rangeres selskapene fra høy til lav markedsverdi. De med høyest markedsverdi får mest plass og vekt i indeksen. Noen av indeksene er flyt-justert, slik at det skal være enklere å kjøpe/selge verdipapirene i indeksen. Eksempler på indekser som vekter på markedsverdi er Oslo Børs Hovedindeks, MSCI World og Standard & Poors 500.
Capped eller Cap betyr at vekten til en aksje blir begrenset oppad, vanligvis til 10 % slik at fond kan benytte dem og fortatt etterleve UCITS-regelverket. Oslo Børs Fondsindeks er et eksempel på en slik indeks.
Prisbaserte indekser
Den kjente amerikanske indeksen Dow Jones Industrial Average (DJIA) baseres på prisen til omtrent 30 store aksjer. Aksjene i utvalget blir bestemt av en komitee.
Likevektet indeksering
Det finnes indekser som vekter basert på andre forhold, slik som lav P/E. Andre indekser likevekter alle aksjene. Det betyr at alle aksjene i indeksen betyr like mye for utviklingen i indeksen. Sammenlignet med indekser som vekter aksjer/verdipapirer på markedsverdien, vil en likevektet indeks få større fokus på mellomstore og kanskje også små selskaper. I store indeksfond kan det by på egne utfordringer. Samtidig blir fordelen at man hele tiden rebalanserer indeksen slik at ”dyre” aksjer blir solgt og ”billige” blir kjøpt slik at posisjonen forblir konstant. Det kan bidra til å dra opp transaksjonskostnader og også skattekostnaden i visse land (USA eksempelvis). Et børsfond som følger en likevektet indeks er Rydex S&P Equial Weight ETF. Se en video med Rydex-direktør Tony Davidow som forklarer metodikken her.
Andre viktige egenskaper
Indekser skiller seg også ved at noen inkluderer utbytte, enkelte indekser tar utelukkende hensyn til prisbevegelser. Utbetalt utbytte blir da ikke tatt hensyn til. Utbytte er ofte en viktig kilde til avkastning. Forkortelser inkluderer TR (total return (avkastning inklusiv utbytte)), TRN (Total return Net) (nettoavkastning etter skattejustering)) og PR ((price return) kun aksjekursene gjenspeiles i indeksavkastningen).
Det som også kan være relevant er hvordan og hvor ofte indeksens sammensetning blir endret. Visse indekser kan være utsatt for ”front running”, der noen investorer spekulerer i om en/flere aksjer skal komme inn/gå ut av indeksen og dermed profittere på å kjøpe/selge tidligere enn indeksforvaltere og indeksnære mandater.
Et eurosone-eksempel
For å beskrive forskjellene i referanseindekser har vi valgt ut tre relativt like, men fortsatt forskjellige indekser, Euro Stoxx 50, Stoxx Europa 600 og Euro Stoxx. Førstnevnte investerer i de 50 største aksjene innenfor eurosonen, mens Stoxx Europa investerer i de 600 største selskapene i Europa og Euro Stoxx investerer blant de 600 største selskapene i eurosonene.
Umiddelbart ser ikke forskjellene avskrekkende ut. Korrelasjonen (samvariasjonen) er mellom 0,96 og 0,99 eller med andre ord svinger de i samme takt. Men ved nærmere ettersyn ser vi at det er forskjeller. Ettårsavkastningen til Stoxx Europa 600 er for eksempel på 13,8 prosent, mens fondene i eurosonen oppnådde kun 2,2 og 6,0 prosent (per 17.1.2011 i Euro). I tillegg var risikoen lavere for den Stoxx Europa 600.
Når vi ser på de fundamentale forholdene ved indeksene ser vi også noen forskjeller, største beholdning i Euro Stoxx 50 er franske Total, med 5,6 % av fondet. Stoxx Europa 600, har sveitsiske Nestè som største beholdning, mens Total kun representerer 1,6 % av fondet.
Det er også forskjell på størrelsen til selskapene i porteføljene. Euro Stoxx 50 inneholder mest gigantiske selskaper, mens de to andre er mer diversifisert og inneholder selskaper som Morningtar definerer som mellomstore selskaper. Ringene nedenfor viser deg hvordan 70 % av fondets beholdninger er spredt i Morningstars StyleBox. En liten ring betyr at fondet er konsentrert, mens en større ring betyr at fondet inneholder flere typer aksjer. Prikkene i midten av ringen representerer gjennomsnittsverdien som vi også viser ved å skravere hele feltet på Morningstar.no.
Er de mest forgjeldende landene de beste investeringene?
ETF-investorer som ser på rentefond bør gjøre enda grundigere undersøkelser, siden det er en logisk brist i måten de fleste renteindekser er konstruert. Ville du lånt ut mest penger til den naboen som har høyest gjeldsgrad, eller han som ikke har så mye? Til sammenligning er ikke aksjeindekser basert på markedsverdi ulogisk, du kjøper mest av de som er mest verdt. Men når du skal låne ut penger, så er det ikke like logisk å låne ut mest til de selskaper og land som har mest utestående gjeld. Les gjerne mer om problemene til renteindekser her.
Årest renteforvalter i USA i 2010, Templetons Michael Hasenstab mener at renteinvestorer bør radikalt avvike fra referanseindekser nettopp på grunn av de punktene vi nevner. Templeton-forvalteren kan investere i verdipapirer utenfor referanseindeksen hvis han ønsker.
Opprinnelig skrevet av Matias Möttölä, oversatt og noe redigert av Thomas Furuseth
