Det er noen forhold som gjør det gunstig å låne penger i banken for å plassere i aksjefond, men først må du være klar over risikoen. Prosessen nedenfor er kun egnet for de som har romslig økonomi til å tåle rentebelastninger, i alle perioder. Aksjefond er notorisk uforutsigbare på kort sikt, mens på lang sikt forventes høyere avkastning enn andre spareformer. Derfor må du besitte nerver av stål til å sitte gjennom lange perioder med dårlig avkastning og være villig til å ta et veddemål. Som du snart skal se, selv om du må betale samme rente i gjennomsnitt på lånet som du får i netto avkastning på aksjefondet, så kommer du veldig godt ut.
Jeg skal spare detaljene, da det er en del av dem. Men altså, jeg har laget følgende scenarioer; 1. Lån 100 000, betal 5000 kroner i året i rente (5 % lånerente). 2. Spar 5000 kroner i måneden. Som du ser så er det to elementer som det er greit å huske på, for det første hopper du inn med alle pengene med en gang under scenario 1, noe som er en risiko vi i Morningstar vanligvis fraråder. Sparingen med 5000 kroner i måneden er betydelig mindre risikofylt, men du får færre skattemessige goder. Så man må velge mellom eple- eller appelsinjuice. Det går an å gjøre en variant også, få et rammelån og gradvis geare opp, men jeg viser konseptet med de to (tre) variantene ovenfor. Jeg har også satt aksjefondets avkastning til 5 %.
Netto formueendring/avkastning etter skatt
Ovenfor ser du tre scenarioer, men to er varianter av samme sak. Nemlig at en reinvesterer rentefradraget (dette må gjøres aktivt og følges opp hvert år), eventuelt at man bruker opp rentefradraget på mat, klær, kino eller kaffe på vei til jobb. Riktignok har jeg lagt inn rentefradraget, men ikke regnet inn rentesrenteeffekten, det er viktig fordi dette er penger man ellers ikke ville hatt. Siste (grønn linje) er utviklingen av netto avkastning hvis man sparer 5000 kroner hver måned. Det er en liten forskjell, jeg antok at sparingen startet i dag, med andre ord vi invester 100 000 kroner i dag og betaler 5000kroner i rente i året i morgen/neste år. I scenario to får man da et kontantutlegg på 5000 kroner i dag, mens første kontantutlegg i scenario 1 er neste periode. Merk, hvert punkt på grafen representerer en full skattemessig realisering av porteføljen og utregningen er selvfølgelig teoretisk for å vise skatteeffekten.
Forskjellen mellom grafene er rentes rente på skattefordeler. Hvis du måtte skatte løpende av aksjefondet og skatten var lik, ville den blå og røde linjen vært flat på null. Har du lån også på den grønne grafen, vil netto også bli null i et slikt tilfelle da alternativet er å betale lån. Riktignok er ikke aksjefond så forutsigbare som ovenfor, hvis avkastningen blir høyere/lavere vil det selvfølgelig påvirke resultatene.
Hva er årsaken til at det er gunstig å låne for å plassere i aksjefond?
1. Du får rentefradrag ”med en gang” på lån.
2. Du betaler skatt på aksjefondsavkastning i fremtiden, og kun når du realiserer.
3. Du får skjermingsfradrag (ovenfor satt til 3 %, 2 prosentpoeng mindre enn lånerente/fondsavkastning) på aksjeavkastning. Effektiv skattesats er med andre ord mindre enn 28 %. Skjermingsrenten blir fastsatt hvert år av myndighetene basert på rentemarkedene.
Burde alle høste denne ”gratislunsjen”?
Den er for det første ikke helt gratis, du tar på deg timingrisiko. Denne kan du selvfølgelig redusere ved å la være å betale tilbake lånet og månedsspare i stedet. For det andre burde kun personer som har ryddig og god økonomi ta opp slike lån. For det tredje er det ikke sikkert at du vil tjene på det til slutt, det avhenger av aksje- og rentemarkedene. I visse tilfeller vil lånerenten kunne overstige avkastningen i aksjemarkedet. Siste punkt jeg vil frembringe er at man burde holde et lite våkent øye til våre politikere, de har en lei tendens til å endre skatteregler.
Skattemessig er det gunstig å ta opp lån for å plassere i aksjefond, eventuelt la være å betale ned på lån og heller investere i aksjefond. Beslutningen om det er verdt risikoen, er opp til deg og din familie.
