Aksjeanalyse trenger ikke å gjøres vanskelig, men du kan også sette opp uendelige Excel-ark. Grunnleggende og overgripende kunnskap kan også være gunstig for deg som investerer i fond. Nedenfor går vi gjennom vanlige former for aksjeanalyse.
Teknisk analyse – grafanalyse
Vi har i etterkant av denne artikkelen fått teknisk analyse. Se her for et eksempel.
I bunn og grunn går teknisk analyse ut på å analysere grafer basert på historiske aksjekurser og handelsvolum og forsøke å analysere hvordan aksjekursen vil oppføre seg i tiden fremover. Teknisk analyse er den mest overfladiske analysen du kan gjøre siden du ikke ser på den underliggende finansielle helsen, forretningside også videre til selskapet. De som sverger til denne metoden for analyse hevder bl.a. at disse faktorene allerede er tatt hensyn til i kursen.
Fundamental analyse
Den enkleste grenen innen fundamental analyse er vurdering av ulike forholdstall, slik som P/E, P/S, P/CF også videre. Fordelen ved å benytte forholdstall er at du får et raskt innblikk i hvor mye du må betale for en viss fortjeneste (earnings), kontantstrøm osv. Du kan også sammenligne hele bransjer for å se om selskapet du analyserer er innenfor normalen. Samtidig krever det et visst minimumsnivå av regnskapsforståelse.
Pris/Salgsinntekter
Husk at teller og nevner må være i samme valuta og benevnelse (enten aksjekurs/salgsinntekter per aksje eller markedsverdi/total salgsinntekt).
Fordeler ved P/S inkluderer at det er mindre utsatt for regnskapsantakelser og manipulasjon i forhold til fortjeneste. Firmaer kan løfte salgstallene ved hjelp av regnskapstriks, det burde være lettere å oppdage og vanskeligere å utføre. I tilegg er salgstallene mindre volatile enn fortjeneste, siden engangsutlegg/avskrivninger kan påvirke mye. P/S kan også benyttes på selskaper som har negativ fortjeneste.
Ulemper finnes ved alle typer multipler og også P/S må brukes med forsiktighet, det kan være dyptliggende årsaker til forskjellig prising. Selskapets salgsinntekter kan være lite eller ingenting verdt avhengig av selskapets lønnsomhet.
Pris/Bok
Sammenligningen av prisen du må betale med de bokførte verdiene som finnes i selskapet. Konservative investorer liker P/B siden det er et håndfast forholdstall og verdsettelse enn å benytte fortjeneste (P/E). Warren Buffetts mentor Benjamin Graham var en stor tilhenger av bokverdier og Pris/Bok når han verdsatte aksjer. Igjen finnes det noen ulemper. Bokverdiene i et selskap kan være mye lavere enn markedsverdi. For eksempel kan det være eiendom og lignende som er bokført til kostpris mens markedsverdien er høyere. I tillegg kan selskaper inneha immaterielle eiendeler slik som patenter, databaser, merkevare også videre som ikke kommer inn i balansen.
P/E pris/fortjeneste
P/E er det mest populære forholdstallet innen verdsettelse. Høy P/E indikerer hvor mye investorer er villig til å betale for en krone av selskapets fortjeneste. Høy P/E (typisk over 30) indikerer også at investorer tror på høy vekst fremover, mens lav P/E (typisk under 15) tenderer til å ha lavere forventet vekst. Den mest fornuftige bruken av P/E er når en sammenligner med selskaper fra samme bransje, hele markedet eller historisk P/E for selskapet du ser på. Samtidig er det viktig å huske på at et selskap kan ha lavere P/E enn et tilsvarende selskap grunnet ulike kapitalstruktur, risikonivå og vekstpotensiale, dermed har også P/E de samme utfordringene som vi har nevnt ovenfor. En P/E på 15 betyr ikke så mye når det står alene, det er hverken godt eller dårlig i et tomt rom. P/E blir mest meningsfylt brukt i en sammenheng. Husk også at P/E kan bli forvridd hvis du bruker feilaktig referanse. Det vil være perioder der hele industrier blir overvurdert. I 2000 kunne et IT-selskap med P/E 75 virke billig, når resten av industrien hadde gjennomsnittlig P/E på 200. I etterpåklokskapens ånd var hverken referansen eller verdsettelsen fornuftig. Pass også på at fortjenesten virker fornuftig og at den representerer verdien til bedriftens pågående resultater. Et par ting kan forvrenge P/E forholdstallet, eksempelvis kan selskapet selge unna deler av virksomheten noe som i sin tur kan blåse opp ”E” (fortjenesten) og gir lavere P/E. Videre kan fortjenesten være blåst opp eller flattrykket som følge av engangseffekter i regnskapet.
Det er to typer P/E, en historisk (siste 4 kvartaler), eller fremadskuende der analytikere estimerer fortjenesten de neste 4 kvartalene for å kalkulere forholdstallet. Siden de fleste selskaper øker fortjenesten fra år til år, vil det estimerte P/E-tallet typisk være lavere enn historisk P/E. Dessverre er konsensus (gjennomsnittet av alle analytikere) gjennomgående for optimistiske. Dermed vil du, ved å se på lav fremtidig P/E gjøre deg avhengig av at optimistiske analytikere får helt rett, og det skjer sjelden.
PEG = Fremtidig P/E / 5 år vekst fortjeneste per aksje
Utfordringen til PEG er at vekst og risiko ofte går hånd i hånd. Bruker du PEG alene antar du at alle typer vekst er like. Kapitalintensiteten til veksten er viktig og utelatt av PEG.
Yields
Inverterer du P/E får du fortjeneste yield (E/P). Det fine med yields er at du kan sammenligne med andre typer investeringer. Anta at du kan få 4,5 % avkastning i banken, et selskap med P/E 20 vil ha en fortjeneste yield på 5 %, kun marginalt bedre enn banken. Om det er lønnsomt avhenger da av din forventing til fremtidig fortjenestevekst.
Utbytte-yield, direkteavkastning
Utbytteavkastning eller direkteavkastning er et av de eldste verdsettelsesmetodene. Det var veldig populært i de årene da utbytte var en av primærårsakene til at folk eide aksjer, men er fortsatt populært i dag blant investorer som søker løpende utbetalt avkastning.
Et selskap som betaler 1 kr per aksje i utbytte som har aksjekurs på 20 kroner har en utbyttegrad på 5 %. Hvis aksjekursen øker til 40 kroner faller direkteavkastningen til 2,5 %.
Utbyttegrad (direkteavkastning) = årlig utbytte per aksje/ aksjekurs
Som alle forholdstall må direkteavkastningen bli brukt med forsiktighet. Selskaper med høy utbyttegrad kan virke som gode kjøp, men selskapene kan gjennomgå finansielle problemer som har ført til at aksjekursen har falt dypt. Det neste naturlige steget for slike selskaper er å kutte utbyttet for å øke kontantreserven. Dessuten er metoden ubrukelig for selskaper som ikke betaler ut utbytte.
Oppsummering
Til rask sammenligning av selskaper er ulike forholdstall i visse sammenhenger nyttig, men det er viktig å også forstå begrensningene til forholdstallene som er eksemplifisert ovenfor. Hvis en sammenligner med et bilkjøp, starter den ofte med å gjøre et søk på egnet plass og bilkjøp starter gjerne på Finn.no. Stoler du på det glansede papiret kjøper du den direkte, mens de fleste søker da selger og går rundt bilen og stiller spørsmål og prøvekjører bilen før det blir bestemt om det blir denne bilen eller en annen. I tillegg så sammenlignes den aktuelle bilen mot andre tilsvarende biler på finn.no eller hos forhandler. Samme prosessen går investorer gjennom. Sammenligne mange selskaper og finner et som de ønsker å gå nærmere inn på. Forhåndstall kan være en måte å snevre inn søket på. Deretter søker man opp informasjon, leser årsrapporter og finner ut om selskapet kan være en attraktiv kandidat til porteføljen.
En liten advarsel, det tar tid å analysere selskaper grundig, og det er en utfordring å forsøke å få mer kunnskap enn markedene. Samtidig kan du ha divergerende oppfatninger, husk bare at det er lett å ta feil. Faktisk, det eneste man kan være sikker på i verdsettelsesøyemed er at man har enten gjort en feil et sted, eller det ikke går slik en forventer.
Ved neste korsvei går vi et steg lenger i analysen og ser på dybdeanalysen som involverer et dypere dykk inn i regnskapene.
