Les artikkelen med uttalelse her.
Jeg vil si; tja, det finnes det ikke noe entydig svar på. Det er heller ikke helt lett å bli klok på hva hva den publiserte artikkelen fokuserer på og det kan være at den er noe spissformulert. De fleste nordmenn får mesteparten av pensjonen sin fra AS Norges Stat, i det øyemed er det naturlig at man tåler å ta høy risiko på innskuddspensjonen. Samtidig kan det være mange som har vesentlig formue som løst er satt av til pensjonssparing. Denne gruppen bør diversifisere, slik at man også har eksponering mot sikrere verdipapirer slik som obligasjoner, bankinnskudd og lignende. I tillegg er det enkelte som blir nervøse og kanskje agerer dumt hvis aksjemarkedet faller. Hvis risikopremien på aksjer er 3-5 % per år, så må man i alle fall sørge for at man ikke lar disse prosentene gå til spille ved å kjøpe høyt og selge lavt.
Sparingens livssyklus
Sparingen går gjennom en egen livssyklus som så mye annet. Det er tre hovedperioder i livssyklusen; akkumulering, overgangsfase og uttaksfase.
Akkumuleringsfasen innenfor pensjonssparing begynner når arbeidstakeren går ut i jobb. Vi begynner senere og senere i arbeidslivet ettersom flere tar lang utdannelse. Hvis en går ut i fra at en person starter i full jobb etter utdannelse når personen er 23 år, da har man omtrent 44 år til pensjonisttilværelse og 57 år gjenstående levetid. Da har man god mulighet til å ha høy risiko på pensjonssparingen. Når staten tar hoveddelen av sparingen i tillegg kan innskuddspensjon og privat pensjonssparing gjerne ha høy aksjeandel. Samtidig kan det være greit å forsøke å balansere ved å ha obligasjoner, men for enkelte kan det være riktig i denne fasen å være fullinvestert i aksjer. Utgangspunktet kan være 80% aksjer, som justeres for risikopreferanse. Velger man obligasjoner så fungerer de litt annerledes enn bankinnskudd og kan være en god diversifiseringsfaktor i porteføljen. Dermed kan det være klokt og avse en andel av pensjonsporteføljen til sikrere plasseringer.
Når man nærmer seg 50 har man fortsatt inntil 17 år i tjeneste pluss forhåpentligvis mange år i pensjonisttilværelsen. I denne perioden begynner mange å få bedre råd og har større fleksibilitet og frihet. Noe av denne fleksibiliteten kan gå til sparing og det er gjerne nå akkumuleringen av aktiva tiltar, samtidig vil jeg si at overgangsfasen i sparingen begynner og varer en 5-7 år og det er på tide å begynne å dra ned risikoen i sparingen. Det kan være, avhengig av hvordan man sparer, vanskelig å selge aksjer og investere i obligasjoner/bank siden det kan medføre skatt. Et annet alternativ er å plassere nye penger i sikrere verdipapirer. Når man planlegger å gå av er viktig å ha i mente, siden det avgjør når og hvor kraftig aksjeandelen bør reduseres. I det minste bør 2-3 år med uttak være tilgjengelig i lavrisiko og høy likviditet når du går av, og den bør holdes omtrentlig konstant på 2-3 år. Med andre ord bør sparingen flyttes gradvis fra aksjer til obligasjoner og kontanter/bankinnskudd. Tar man utgangspunkt i aksjeandel = 100 minus alder, bør 50 åringen ha rundt 50 % rentepapirer, 60 åringen bør ha 60% i rentepapirer. Dette er en rundhåndet regel, så bruk den med omhu, det kan være personlige forhold som tilsier et helt annet aksjenivå.
Uttaksfasen starter stort sett i perioden 62-67 år. Pensjonsreformen søker å øke pensjonsalderen for å minske pensjonskravene. Det kan øke kravet til egen sparing, hvis ønsket er å gå av tidlig. Når man nærmer seg uttaksfasen bør man fortsatt ha penger i aksjer, siden uttaksfasen kan trekke ut over mange år. SSB har statestikk som kan være litt fryktinngytende, samtidig er døden en del av livet og kunnskap er viktig også om forventet levealder. Er du omtrent 60 år i dag er forventet gjenstående levetid 22 år for menn og 25 år for kvinner, noe som forsvarer en andel i aksjer. Aksjeandelen bør fortsette å synke. Samtidig vil den samlede potten reduseres som følge av uttak, så pass på at uttaket ikke medfører skjevheter i porteføljen.
Er det lurt å ha alt i aksjer?
Det kommer an på din personlige situasjon. Har man lite i aksjer utenfor pensjonssparingen, samtidig så tar staten mesteparten av regningen, så gjør det ikke så mye om man velger 100% aksjer på pensjonssparingen gitt at man har god tid til uttak. Samtidig må man på ett eller annet tidspunkt redusere aksjebeholdningen og spare i noe annet. Man gir riktignok ikke avkall på så mye av avkastningspotensialet ved å spe på med litt obligasjoner og jeg tror det er klokt for de fleste å diversifisere ved å velge å ha en andel i obligasjoner, også i pensjonssparingen fra personen er helt ung. Diversifiseringen gjør at risikoen reduseres mer enn avkastningstapet og er i så måte en sjelden gratis lunsj når du skal spare.
