Vi er sannsynligvis ikke rasjonelle vesener, slik som Homo Economicus tilsier, derfor har vi fått et relativt nytt felt innen finans og økonomi som handler om adferdsforskning som «adferdsøkonomi» og «adferdsfinans». Blant annet fikk vi nylig en Nobels minnepris i økonomi basert på funnene som Richard Thaler har gjort. Thaler har blant annet, sammen med en medforfatter, kommet opp med «Nudge» (på norsk ville vi sikkert kalt det «en dytt»).
Farene ved mental bokføring
La oss starte med farene ved mental bokføring, en såkalt adferdsfelle. Hvert år ser vi kommentarer i sosiale medier og lignende om «Yess! Skattepengene har kommet!». Farene med slike «gaver» fra oven er at man bokfører mentalt disse pengene som en gave som man kan bruke friere enn månedsinntekten. I realiteten har man betalt inn for mye skatt året i forveien, slik at dersom man hadde mottatt disse pengene gjennom det kommende året kunne det hende man var litt mer forsiktig med hvordan man brukte pengene.
Det samme gjelder andre typer uventede pengestrømmer, vi kan finne på å bruke pengene mer skjødesløst enn om det var et resultat av hardt arbeid.
I realiteten bør man bruke slike penger på samme måte som ellers. Har man dyr kredittkortgjeld kan en slik engangsoverføring lette trykket i privatøkonomien i lang tid fremover.
Tilsvarende kan mental bokføring hindre oss i å gjøre kloke finansielle valg. Anta at bilen plutselig trenger en stor reparasjon og det koster mer enn det vi har i nødfondet. I stedet for å låne av kapital som er satt av til andre formål (f.eks. ferie, eller barnas utdanning), kan det hende man tar kredittkortet i bruk. Kredittkort er helt OK så lenge man kan betale på forfall neste måned, men dersom man vet at man må ta avdrag over mange måneder, så er det bedre å låne av annen kapital du har spart opp. Grunnen til at vi vegrer oss til å ta av ‘barnas’ penger, er at vi har gjort en mental bokføring.
Bruke mental bokføring til vår fordel
Vi har snakket mye om porteføljebygging opp gjennom årene her på Morningstar, og ofte kan man komme inn på komplekse områder. Det er ikke enkelt å velge ‘riktig’ aksjefordeling når man snakker om hele husholdningens økonomi. Derfor kommer jeg her til å snakke primært om den finansielle porteføljen, og ikke realaktiva som hus, humankapital også videre. Jeg har valgt å bruke ordet ‘konto’, men dette kan være mental bokføring, midlene kan være spredt over ulike typer virkelige konto, eller samlet i én. Som vi skal se så løser dette også noe av utfordringen ved å velge riktig aksjeandel. Avhengig av hvor kompleks privatøkonomi man har kan man legge til flere ‘kontoer’, men hele hensikten er å gjøre dette enkelt, men det fordrer fortsatt at man har en slags plan.
Konto 1 – nødfond og likvide midler
Overraskelser kommer, og førstelinjen er nettopp bankkonto og svært likvide rentepapirer. Dette er en ‘konto’ for kortsiktig sparing og dermed bør alt plasseres i bankkonto. Alt som skal brukes innen ett år bør havne her, og sannsynligvis en større andel av det som skal brukes innen år 2.
Konto 2 – Mellomlang sikt
Denne ‘kontoen’ er beregnet for utgifter som kommer 2 – 5 år frem i tid. Det kan være at man sparer til garasje, hytte eller andre ting. Siden det er relativt kortsiktig horisont bør man legge til grunn at en vesentlig andel er i sikker sparing. Aksjer kan falle skarpt og det kan ta mange år før de er tilbake på nivået man trenger. Et tips til enkel portefølje, er kombinasjonsfond med god overvekt i renter. Eventuelt banksparing og deretter en liten minoritet i et globalt aksjefond.
Konto 3 – Lang sikt
Her plasseres pengene som skal være langsiktig. Eksempelvis pensjonssparing, og annen sparing som man gjerne skal ha i flere tiår. I takt med at investeringshorisonten økes, økes også evnen til å takle kortsiktige tap, dermed tåler denne kontoen høyere innslag av aksjer, som for eksempel globale aksjefond. I denne mentalt bokførte kontoen kan man altså legge sparing slik som individuell pensjonssparing (IPS), aksjesparekonto (ASK), din obligatoriske tjenestepensjon (OTP). Fortrinnsvis bør disse ulike langsiktige spareformene også spille på lag slik at man får en veldiversifisert portefølje. Bruk gjerne porteføljeverktøyet her på nettsidene hvor du kan legge alle dine fonds- og aksjeplasseringer inn i en slik fiktiv langsiktig konto for å gi deg en så god oversikt som mulig.
Situasjonsbetinget oppsparing og forbruk
I utgangspunktet kan man tenke seg at man bør fylle opp nedenfra og oppover. Altså at man har tilstrekkelig med kapital i konto 1 før man begynner på konto 2 også deretter konto 3. Faren da er at man får for lite på konto 3, den som man skal bruke av i pensjonstilværelsen. Ergo så kan det være man må tvinge gjennom sparing til denne kontoen også, spesielt dersom kortsiktige behov i realiteten er diskresjonære ønsker. Dette er opp til hver enkelt å vurdere, tankegangen er i alle fall at man må strukturere og veie kortsiktige behov og ønsker mot de langsiktige.
Når man kommer til uttaksfasen så er tanken hele tiden at man skal alltid tappe av konto 1, men at det samtidig skal justeres fra konto 2 og 3. Det betyr at man må selge seg ned i aksjene og sette dem inn på sikrere sparing. På den måten er konto 1 alltid full, mens man tapper av den langsiktige plasseringen.
Det gir også enklere mental logistikk, fordi vi tvinger oss til å hele tiden justere porteføljen. Det er enklere å bruke kontanter i bank, enn å måtte selge aksjefond som vi kanskje har fått en tilknytning til (eieeffekt).
Hele tanken er å stykke opp den totale porteføljen av likvider (penger og plasseringer i markedet) i praktiske (2-3) biter for å forenkle. Som alltid kommer slike teknikker både med fordeler og ulemper. For eksempel, når man tar ut penger fra konto 1, da kan det være ugunstige tider i aksjemarkedet. Det er derfor sparing i realiteten er både enkelt og vanskelig, enkelt å forklare og vanskelig å gjennomføre. Man bør sette seg noen klare retningslinjer på hvordan du vil agere om du tar ut midler fra konto 1, og være tro mot den strategien.
Morningstar har et eget team som forsker på adferdsfinans. Les blogg om teamet fra lederen av dette teamet. Morningstars Sarah Newcomb har også skrevet boken "Loaded", som handler om adferdsrelaterte problemer relatert til penger.
