I forbindelse med artikkelen «Er indeksfond førerløse» tok jeg ut historiske svingninger over rullende perioder. Nedenfor ser du en tilsvarende graf, med den eneste endringen at man ser over de siste 3 år på hvert punkt. Grafen viser hvordan fondets risiko (målt med standardavvik) svinger i perioden 2000 – august 2017 målt over 36 måneder (målt i amerikanske dollar). Klikk på grafene for bedre lesbarhet.
Kilde: Morningstar Direct
Hvis man ser på grafen over så ser man at den oppfattede risikoen, gitt ved historiske svingninger, er lavest ved punktet for maksimal optimisme. Ergo det oppfattes trygt og godt når det begynner å bli utrygt.
Men det denne grafen ikke forteller er hvordan risikoen fordeles mellom fond med forskjellig Morningstar Rating.
Nedenfor ser du ca. 15 år med data for fondene, og hvert punkt er gjennomsnitt (andelsklassevektet) innad i hver rating. I tillegg har jeg uthevet indeksfondet nevnt ovenfor slik at man kan sammenligne resultatene.
Som man ser har begge grafene den underliggende samme tendensen, men man ser også at indeksfondet tenderer til å ligge i den lavere delen av utfallsrommet, men hopper inn i midten av gruppen under finanskrisen.
Det andre som er ganske påfallende er at risikoen for at fondet ditt kommer ut på glattisen først åpenbarer seg når det virkelig er vanskelig i markedet. Og da er det for sent å gjøre noe med det. Det andre er at samvariasjonen ser ut til å bringe alle tilsvarende fond sammen, selv i kategorier som globale aksjer (store selskaper), hvor forvalterne har mange muligheter for differensiering.
Det tredje punktet man kan lese ut av dette er at før finanskrisen hadde 5-stjernesfondene høyere svingninger, mens dette svingte til å være at 5 stjernersfondene var minst risikofylte under finanskrisen. Ergo, sannsynligvis måtte de mest risikofylte fondene gi tapt sin 5-stjerners rating og overlate denne til mindre risikofylte fond. Det interessante er at 5 stjernersfondene har vedvarende lavere risiko i etterkant av finanskrisen. Årsaken til dette kan man jo spekulere i, og det tenker jeg å gjøre til en viss grad.
Det ene er at USA, som er den største komponenten i verdensindeksen, har fått økt viktighet grunnet avkastningen til markedet (både i lokal valuta, men også i forhold til annen valuta).
Man ser det spesielt på tallene for 2013, 2014 og 2015, hvor en stor andel av avkastningen kom fra USA. Dersom de aktive aksjefondene bommet på regionen, så kunne man få en dobbel smell, både avkastningen i markedet, men i tillegg valutaeffekten av styrket dollar.
Rullende korrelasjon mot Morningstar DM (Global aksjeindeks, ikke inkludert EM) som vises ovenfor er et mål på hvor mye indeksene går i samme retning. 1 betyr helt lik utvikling, mens -1 betyr at indeksene beveger seg helt motsatt av hverandre. Datoene representerer 3 års periodens slutt. Her er også valutaendringer tatt med i sluttresultatet. Som man ser, så tar forvalterne en intuitiv relativ risiko ved å vekte seg vekk fra USA. Men man ser også at i perioder så øker samvariasjonen, noe som gjør det vanskeligere for forvaltere å differensiere seg, samtidig kan det være perioder hvor valuta kommer inn som en tilleggsfaktor.
Sammenlagt
Sammenlagt har markedsforholdene gjort det ekstra gunstig for indeksinvestorer i den seneste tid. Fra starten av perioden med Morningstar Rating for KLP AksjeGlobal Indeks 1 A (dette fondet har lengst historikk blant de norske), har ratingen gått fra 3 stjerner, til 4 og helt opp til 5 stjerner, for deretter å lande på 4 stjerner inntil videre. I perioden hvor fondet hadde 5 stjerner slo dette indeksfondet 90 % av alle andre fond på risikojustert basis, noe som forteller deg hvor vanskelig de aktive fondene har hatt det med å gi merverdi. Det er å strekke strikken langt å si at man forventer at indeksfond skal ha 5 stjerner, men over gjennomsnittet bør de ha på lang sikt i brede kategorier. Årsaken bunner hovedsakelig ut i lavere kostnader, men det kan komme perioder hvor indeksfond gjør det dårligere enn snittet også, det gjelder spesielt dersom amerikanske aksjer skulle begynne å gå relativt sett svakere enn andre markeder. I tillegg kan man forvente større spredning i risikoen dersom det kommer en periode med uro igjen, men nøyaktig hva som skjer vil vi kun vite i etterkant. Uroen i 2000 og 2008 var to helt ulike hendelser og fondenes relative oppførsel ble også helt annerledes, for mens aktive fond gjorde det godt i perioden mellom dotcom og finanskrisen, har de hatt store problemer med å holde følge i et aksjemarked hvor USA går sterkt og dollaren likeså.
I denne artikkelen har vi hentet datagrunnlaget fra Morningstar Direct.
:quality(80)/cloudfront-us-east-1.images.arcpublishing.com/morningstar/A6OOX7PBSVEJ5BXDFSPKGLO72M.png)
