Europas fondsutfordringer
Europa har mange ressurser og det finnes mye kapital i fondene sammenlagt, men hovedutfordringen for markedet totalt sett er at fondene er for små, for mange og de er for dårlige. De fleste fondene mangler rett og slett det som Morningstars aksjeanalytikere kaller effektiv skala. I Norge og Norden, så tenderer vi til å ha noe mer kapital i fondene enn i Europa som helhet, og vi har også noe lavere kostnader enn det jevne europeiske fondet. For eksempel median-fondet i Europa har omtrent 41 millioner euro under forvaltning (ca. 370 millioner kroner), mens 70 % av fondene har under 125 millioner euro (ca. 1,1 mrd. kroner) i forvaltningskapital. Til sammenligning er median-kapitalen i et amerikansk fond 4 ganger så høyt. I USA finnes det ca. 9000 fond tilgjengelig, med ca. 25 000 klasser.
I noen markeder, slik som norske aksjer, kan det være at 1 milliard kroner er mer enn nok, mens i globale renter og aksjer er 1 milliard kroner en dråpe i havet. Utfordringen med små fond er mangedelt, men det blir ingen skalafordeler å dele med investorer når markedet består av mange knøttfond. Det betyr at fondene blir dyrere, og avkastningen dårligere. Hvis man ser på markedet ovenfra og ned, så burde man ta 20 000 fond med lavest kapital og fusjonere inn i resterende 10 000 fond. Men, akkurat som med kommunefusjoner, så er det ikke så lett å gjennomføre i praksis. Fondene blir utsted av forskjellige forvaltningsselskaper, tusenvis av forvaltningsselskaper, som har forskjellige geografisk rekkevidde, formål også videre.
Det betyr ikke at det ikke er dynamikk i det europeiske fondsmarkedet, det er det absolutt. Forvalterne oppretter og avvikler fond i et forrykende tempo i Europa. Det skjer også slik aktivitet i Norge, men her på berget er farvannet heldigvis mye roligere. Med tanke på at fondsinvestering er en langsiktig investering, er det ikke heldig for investorene at de setter gode penger på forsøksprosjekt innenfor kapitalforvaltning, hvor fondet kanskje ikke er der om noen få år.
Man skal dog være forsiktig med å dra konklusjonen ‘størst er best’, men sannsynligvis finnes det en gylden middelvei. Det er ikke bra med for små fond, og det er ikke bra med for store fond. Det er verre å definere hva som er for stort eller for smått, men jeg tenker at man bør være forsiktig med å velge fond med mindre kapital enn 3-500 millioner kroner, med mindre man kjenner forvaltningsselskapet godt og vet at de vil følge opp fondet ditt med tilstrekkelige ressurser.
Valgmuligheter er bra inntil et visst punkt
Konkurranse og valgfrihet er et gode, men det kommer til et punkt hvor flere fond egentlig ikke tilfører noe annet enn støy. Om man går fra 10 000 til 15 000 fond tilgjengelig i et marked, så vil det sannsynligvis ikke tilføre oss bedre tilfredsstillelse eller bedre resultater. Men det kan føre til at vi blir paralysert av alle valgmulighetene. Og det er nesten verst av alt. Heldigvis er det slik at i de viktigste sammenhengene, som for eksempel innskuddspensjonen, er fondsutvalget blitt kraftig destillert allerede. I Sveriges pensjonsprogram, kalt PPM, diskuteres det nå om man bør redusere fondsutvalget fra over 800 fond til bare 10. I utgangspunktet virker 10 svært lavt, og flere av disse må antas å være indeksfond. Det er ganske drastisk valg å innskrenke personers valgfrihet til en håndfull alternativer det kan være grupper av mennesker som har ønsker om og behov for større valgfrihet.
Det paradoksale er at man kan faktisk lage en overraskende god og skreddersydd portefølje med to globale indeksfond med lave kostnader, som sannsynligvis vil slå 60 – 80 % av de aktive fondene der ute. Det er i den siste 20 - 40 % av fondene hvor man finner de gode forvalterne.
.jpg)
