Fra direktiver til regulering
For fonds- og finansmarkedet kommer den meste av lovgivningen i dag fra Brussel, og vi har fått endringer i loven slik som introduksjon av en ny lov som het Verdipapirhandelloven av 2007. Mange i bransjen kaller dette for MIFID (Markets in Financial Instruments Directive). Direktivene blir utformet i Brussel og hvert enkelt medlemsland (Norge inklusiv) må deretter innarbeide direktivet i lokale lover innen en viss frist. Noe av utfordringen med direktivene er at hvert enkelt land har gjort lokale tilpasninger, noe som åpner for viss grad av regulatorisk arbitrasje.
Det nye er at man i tillegg til D for direktiver får R for regulering, hvor da loven blir skrevet i Brussel og får direkte lovanvendelse i medlemslandene. For Norge og EØS har dette skapt en del utfordringer i forhold til Grunnloven og overnasjonal myndighet. Dermed har vi foreløpig ikke hatt veldig mange av R’ene hittil, men det medfører også at vi har et etterheng som gjør at man kan få en flom av R’er når proppen først er fjernet. For de andre europeiske landene, inklusiv Danmark, Finland og Sverige, er disse reguleringene allerede operative.
Noen av disse R’ene som påvirker oss
CRAR – Credit Rating Agency Regulation
Denne reguleringen er ment til å sikre at kredittratingen som utgis av de 3 store (Moody, S&P og Fitch) skal være av god kvalitet. I Norden har vi i tillegg hatt et skyggeratingssystem som, også hentydes av navnet, ikke er en offisiell kredittrating, men en vurdering gjort av meglerhusenes analytikere. Dette systemet er blitt ganske innarbeidet grunnet at de tre store ikke dekker mindre utstedere. På grunn av «utsteder betaler» så er det ikke sikkert det er svarende for mindre selskaper å betale de tre store for å få en offisiell kredittrating. ESMA (overnasjonalt finanstilsyn) har nå satt en stopper for denne praksisen, og ifølge Alfred Bergs Maria Granlund har allerede 3 meglerhus stoppet utstedelse av skyggerating. Umiddelbart kan det medføre at fond må endre sine vedtekter, eller endre investeringsmandat, spesielt hvis det står skrevet at man kun kan investere i såkalt «investment grade» (obligasjoner med høy kredittkvalitet). Siden også skyggerating-systemet forsvinner, vil det sannsynligvis bli færre fond som kan rapportere fordeling av kredittrating fremover og det kan gjøre det vanskeligere å få klassifisert rentefond riktig.
På lengre sikt kan man håpe at skyggerating blir erstattet av rating utgitt av selskaper som faller innunder CRAR, men det vil nok ta tid. For øvrig har Morningstar fått lisens til å utstede kredittrating for selskaper i USA.
MAR – Market Abuse Regulation
Det ble kjent rett før sommeren etter en uttalelse fra ESMA, at Morningstar sannsynligvis faller inn under MAR, noe som medfører betydelig ansvar for å gi opplysninger til investorer. Vanligvis blir vi definert som mediaselskap siden vi ikke har tradisjonelle investeringstjenester. Siden MAR trådte i kraft midten av 2016 fikk vi det travelt med å endre våre produkter. Hvis du har vært oppmerksom, så ser du at blant annet websidene våre, og i visse artikler så kommer det en tilleggstekst som opplyser om diverse forhold. Siden da dette er en regulering og ikke et direktiv, så har dette foreløpig ikke trådt i kraft i Norge, men det er bare et spørsmål om tid. Igjen kan effekten bli mindre informasjon til investorer. I Finland har Nordeas aksjeanalytikere blitt nektet å snakke med media på bakgrunn av MAR og de omfattende kravene til offentliggjøring av informasjon.
Igjen ende i sikte
Intensjonen til EU er det ingenting i veien med. På noen områder så tar vi igjen andre markeder slik som USA, som har kredittratingsselskapene under regulering. Samtidig er det en lang strøm av detaljerte reguleringer og direktiver som kommer inn som gjør det utfordrende for nye aktører å etablere seg i for eksempel fondsmarkedet. Man trenger en stor juridisk avdeling som driver med det man på nynorsk kaller compliance. Direktiver og reguleringer må følges opp og etterleves. Det finnes ingen nåde for dem som tråkker på feil side av streken. Reaksjonene kan bli så store at det gjør vondt langt inn i bonuspotten.
Det er dyrt å ha en stor juridisk avdeling, og det er krevende for nye aktører å få tilstrekkelig skala til å gjøre det drivverdig. Det kan også bety at mindre aktører finner sammen, og andre kanskje legger inn årene. Intensjonen er altså et velfungerende finansmarked, hvor forbrukerne er beskyttet, og for å få til det må man sannsynligvis knekke noen egg.
