Utfordringene som forvalterne har møtt ser man blant annet på Delphi Global og Skagen Global, to fond som forvaltes forskjellig og har forskjellig filosofi, men som begge har gjort det svakt de første 7 månedene (henholdsvis -6,4 % og -5,1 %). Samtidig har Nordea Globale Stabile Aksjer Etisk oppnådd en avkastning på +6,8 % hittil i år.
Morningstar lanserte denne sommeren en Risk Factor Model som forsøker å si noe om hvilke typer selskaper som finnes i porteføljen og jeg tenkte det kunne være interessant å se på om det var en viss type fond som har gjort det det spesielt godt eller dårlig hittil i år. Siden porteføljer kan bestå av flere ulike typer selskaper er det ikke å forvente at det blir helt rene resultater. Jeg gjorde derimot en enkel fler-regresjonsanalyse i Excel, og selv om Excel ikke er helt ideell til statistikk (den trenger blant annet perfekte datasett og ingen hull), så gir den i alle fall en indikasjon.
For eksempel sier risikofaktormodellen at Nordea Stable Aksjer Global Etisk har stort innslag av selskaper med bærekraftig konkurransefortrinn (Moat, eller Vollgrav er alternative ord vi bruker), og med trygge selskaper (god finansiell helse). Tilsvarende ser vi hos Odin Global, som i større grad har adoptert Warren Buffetts finansielle vollgrav-filosofi, som også Morningstars aksjeanalytikere har adoptert (engelsk Economic Moat). Odin Global oppnådde en avkastning på +2,3 % hittil i år, noe som er godt over DNB Global Indeks-alternativet. Vi ser at flere av vinnerfondene hittil i år ikke har hatt veldig billige selskaper i porteføljen, og heller ikke hatt en vesentlig tilt i hverken verdi eller vekst overordnet sett. Men det vi også ser er ifølge regresjonen at de med sterk tilt mot billige selskaper har overordnet tapt mest hittil i år, og de fondene som har tilt mot denne faktoren ifølge Morningstars risikofaktormodell er blant annet Skagen Global, Storebrand Global Verdi og Pluss Utland (Etisk). Alle disse fondene har hatt skuffende avkastning de første 7 månedene i år. Det samme gjelder for øvrig verdi, men så kan verdi og billige selskaper være noe overlappende. Morningstar har forsøkt å separere ut billige fra de som har en stiltilt (lav P/E osv.), det kan tenkes at visse selskaper fortjener lavere P/E fordi veksten i selskapet er lavere (eller endog negativ).
MSCI World Value har gitt en liten merverdi i forhold til MSCI World Growth (+0,14 % vs -0,48 %), mens MSCI World (uten stiltilt) falt 0,17 % de første 7 månedene.
Delphi Globals svake avkastning de første 7 månedene er litt vanskeligere å få grep om ved kun overordnet å se på faktormodellen og resultatene fra regresjonen (som benytter ca 700 globale fond som grunnlag), siden Delphi Global ikke skiller seg så veldig mye fra de andre fondene basert på risikofaktormodellen, mens avkastningen er klart avvikende på nedsiden. Fondet har dog noe høyere faktorvekting mot momentum, og momentum har vært litt tricky, siden noen fond har gjort det bra, mens andre har tapt til dels ganske mye på denne strategien. Fondet har også noe lavere eksponering mot vollgravsselskaper enn for eksempel et vanlig globalt indeksfond slik som DNB Global Indeks. For å finne ut årsaken her er det nødvendig å gå inn i aksjevalg hittil i år gjennom en attribusjon, der finner man at f.eks. finans, IT og syklisk konsum står for noen av de største relative tapene. Attribusjon deler som oftest avkastningen i allokering, aksjevalg og interaksjon (ergo man vet ikke helt hva som er hva). Med allokering menes det avkastning som tapes eller vinnes som følge av at man velger å overvekte eller undervekte et område av et marked, for eksempel hvis man kjøper IT selskaper. Hvis man har høy vekt i IT, men får omtrent samme avkastning som referansen, så vil avkastningen tilfalle allokering. Hvis man har høy vekt og høy avkastning, så merverdien bli fordelt mellom allokering og aksjeseleksjon. Poenget er at i tilfellet Delphi Global så ser bildet også blandet ut her, men med et ekstra trykk på aksjevalgene som er blitt gjort.
Snur tidevannet?
Forvaltere som har hatt en verditilt har lenge ventet på (og ønsket) at selskaper med verdiorientering skal slå tilbake og det mangler ikke på forklaringer på hvorfor verdi har gjort det dårlig. Eksempler er pengetrykking, usikre tider, rekordlave renter som presser investorer over i aksjemarkedet. Mulig ser vi konturene av en mellomfase hvor vekstindeksen har gjort det noe dårligere enn verdiindeksen, mens mange av verdiforvalterne fortsatt sitter med brukket rygg. Det kan også være ekstra utfordrende når man får hendelser som Brexit som gir store svingninger i valutamarkedet.
«Det er vanskelig å spå, især om fremtiden.» Men verdiorienterte fond har vært så langt nede i så lang tid at det vil være forunderlig om disse fondene ikke snart skal komme på toppen igjen. Men om det er i år, til neste år eller lengre frem i tid er neimen ikke lett å si. Det som er klart er at investorer har hatt en vanskelig periode med å navigere, men skal man ta aktive og bevisste valg må man holde på disse valgene. I alle fall, ifølge Morningstars estimater har investorer tatt ut nesten 5 milliarder kroner (4,9) hos Skagen Global i det ene ytterpunktet og satt inn 5,7 milliarder kroner i DNB Global Indeks. Interessen for DNB Global Indeks ser vi også på brukerstatistikken på Morningstar.no, dette fondet rager på topp 10 over mest klikkede sider, bak blant annet forsiden, fondslisten og porteføljemodulen.
.jpg)
