Om du er en person som sitter med daglig styring av investeringene, eller en som har en laissez-faire fremgangsmåte kan det være lurt å periodevis ha en strukturert gjennomgang hvor man tenker over de større spørsmålene ved din sparing. Her går vi gjennom noen av de viktigste faktorene som det bør tenkes gjennom ved en slik anledning.
Involvering
For personer i alle situasjoner kan det være lurt å involvere sin partner, spesielt hvis den andre halvdelen ikke er interessert i investeringer, kan det være smart å forsiktig bidra til større grad av involvering av flere årsaker.
Det ene er at med de nærmeste med på planene, får man også felles forståelse for veien man ønsker å kjøre og det blir enklere å gjennomføre dersom begge enes om retningen.
Dernest, kan det være tilfeller der partneren må trå inn på kort varsel. Da blir prosessen for den som skal ta over mye enklere hvis denne allerede har vært involvert og forstår hvordan situasjonen ser ut. For godt voksne investorer og pensjonister kan det i tillegg være greit å involvere sine barn slik at de også har en forståelse for hvordan man vil at formuen skal forvaltes dersom man selv blir indisponert av ulike årsaker.
Steg 1. Har vi det bra?
I de fleste tilfeller går vi fremover uten å egentlig tenke på hvor vi er og hvor vi vil. Det blir svært vanskelig å vite hvor man skal gå hvis man ikke vet hvor man er og ikke vet hvor man skal. I visse perioder av livet vil det være slik at man lever fra hånd til munn. I andre perioder får man ekstra kapital som man stuer vekk på en sparekonto eller kanskje man har satt opp en spareavtale i aksjefond uten å ha et klart mål utover at det skal være langsiktig sparing. Det er selvfølgelig helt greit.
Men skal man gå fra punkt A til punkt B, må man vite hvor både punkt A er, hvor punkt B er og hvor man er i forhold til disse punktene. Begynn med å samle informasjon om hva man eier, og hvor mye de er verdt. Hvis man har et konkret mål eller formål, er det også på tide å sjekke om det er et realistisk å mål gitt nåværende portefølje, tid til dette målet skal nås og spareevne frem til målet.
Det som også er naturlig og viktig å kontrollere er om målet har endret seg, eller om det har skjedd noe som gjør at man bør hoppe over punkt B og i stedet fokusere på punkt C eller D på kartet. I utgangspunktet bør slike livshendelser relativt umiddelbart trigge en gjennomgang av spareplanen. Det kan være samlivsbrudd, det kan være at man mister jobben, eller at en partner blir syk, eller andre faktorer som overrasker.
Steg 2. Sjekk fordelingen av kapitalen
Etter at du har sjekket hva du og dere ønsker å gjøre, og man vet omtrent hvor man står og hvor man vil, så kan man begynne å se nærmere på sammensetningen av porteføljen. Morningstar har gode verktøy for å sjekke aksjer og fond. Har du allerede lagt inn alle transaksjoner på Morningstar.no kan du enkelt trykke «portefølje» og deretter «X-ray». Et annet alternativ er å velge verdipapirene manuelt via Instant X-Ray hvis man ikke ønsker å ha hele porteføljen overvåket på Morningstar.no. Det er veldig mye data på X-ray, men ett utgangspunkt kan være å sjekke hvor mye man har i hver aktivaklasse. Hvis man vet hvor lenge det er til man skal ta ut pengene kan man ta mer aksjerisiko, hvis det er kort tid, så bør porteføljen bygges med tryggere investeringer.
For pensjonssparing kan man bruke tommelfingerregler (disse er ofte laget i USA for amerikanske forhold, men de passer greit, da det tross alt veldig grove skisser) som 100 minus alderen din for å finne aksjeandelen (noen har argumentert for 110 eller høyere også, men her kan man bruke skjønn og kjenne litt på egen risikopreferanse). Det betyr at aksjeandelen er 80 % når man er 20 år, 40 % når man er 60 år også videre. Valgt aksjeandel bør ikke tas med lett hjerte, dette er den største driveren av avkastning og risiko fremover, så tenk gjennom dette punktet.
Hvis du ser at aksjeandelen er for lav eller for høy (aksjemarkedet har gått mye siden 2009) er det et naturlig utgangspunkt for kursjustering og få aksjeandelen til det som er nærmere målet. Man bør ikke mikrostyre aksjeandelen, men la den flyte rundt målet med en viss grad av frihet.
Steg 3. Vurder underkomponentene
Hvis sammensetningen ser kurant ut på overordnet nivå, er det på tide å sjekke om enkeltfond og investeringer utgjør en uproporsjonal stor del av porteføljen. Se hvordan regionalfordelingen ser ut, sjekk om det er relativt balansert på sektoreksponering, og se om porteføljen har en stiltilt som du er komfortabel med. For eksempel kan det være at man har tatt veddemål mot for eksempel mindre selskaper uten at man er klar over det.
Det kan også være at obligasjonsfondenes karakter har begynt å gjøre seg gjeldende. For eksempel har det vært ganske store utslag i høyrentesegmentet i Norge. Hvis noen obligasjonsfond har dratt hele lasset i en retning, kan dette fondet bli for viktig (avhengig av fondets strategi og stil), så det kan være greit å sjekke nøyaktig hva det er man eier og hvilke faktorer som har drevet avkastningen til disse fondene. Høy avkastning i dag, kan bety lavere avkastning i fremtiden (og vise versa).
Sjekk at forvalterne har levert som forventet. Hvis forvalter har skuffet eller overrasket positivt, forsøk å sjekke hvorfor. Se gjerne denne artikkelen for mer om hvordan man vurderer forvaltere og fond.
Steg fire. Sjekk om man har tilstrekkelig likviditet
Alle opplever at uventede ting skjer. En oppvaskmaskin ryker, eller bilen må plutselig repareres for et betydelig beløp. Selv om verdipapirfond som oftest er likvide verdipapirer, tar det gjerne litt tid før pengene er på brukskonto. I tillegg bør de pengene man planlegger å bruke i nærmeste fremtid (ett eller to år frem i tid) stå på konto eller i fond med svært lav risiko. Det har også vært skrevet om diverse fondsstrukturer som ikke er verdipapirfond (det er en forskjell), der det har vært vanskelig å komme seg ut fordi det ikke finnes kjøpere til de selskapene eller eiendommene som finnes i fondsstrukturen. I utgangspunktet bør man være svært skeptisk til å investere i slikt foruten om det er en relativt moderat del av porteføljen. Verdipapirfond er mye tryggere strukturelt sett, siden det er krav til daglig likviditet. Det betyr ikke at man ikke kan gå på blemmer eller at verdipapirene man sitter på har blitt vanskelig for forvalterne å avhende, men har man en veldiversifisert portefølje så bør man stå mye stødigere enn om man investerer i private equity (eiendom, selskaper etc).
Dokumentere
Når du har kommet så langt har man kanskje funnet noen områder som man vil gjennomføre endringer på. Forsøk å gjennomføre endringene med så lavt kostnad- og skattetrykk som mulig. I tillegg er det smart å dokumentere hvordan man tenker, og årsaken til at man gjør de valgene man har tatt. Når man da føler for å gjøre endringer, ta først frem disse dokumentene og se om man gjør endringene av de rette årsakene. En av farene for ‘gjør-det-selv’ investorer er at man begynner å løpe etter avkastning, dessverre er det da fort gjort å komme på etterskudd. Det er bedre å ha en strukturert måte for å kjøpe, holde og selge verdipapirene på. Og selv om man gjør grundige valg og man har god tid, bør man heller ikke vente for lenge. Desto tidligere man begynner å spare, desto lettere er det å nå målet.
Bruk nå de kommende ukene til å finne tid til å ta en halvårsgjennomgang av din portefølje.
