Det kom to endringer i skattleggingen av fond, første var endring av skattesats og introduksjonen av multiplikator for aksjeinntekt, og andre endring, som var mindre overraskende siden den har vært på høring, var reformen som kommer som følge av at forvaltningsselskaper har tilpasset seg skatteregelverket ved å sette opp kombinasjonsfond i utlandet med lav aksjeandel og høy renteandel. Kombinasjonsfond blir, inntil reformen settes i live, definert som aksjefond og får dermed skjermingsfradrag for hele fondets verdi.
Nå forsvinner skillet mellom rente- og aksjefond skattemessig. Formålet er at renteinntekt skal skattes som dette, og aksjeinntekt (og -utbytte) skal skattes som det (med skjermingsfradrag). Så langt, så vel.
For to grupper fond er det helt grei skuring, de fondene som har over 80 % aksjeandel blir fondenes inntekter klassifisert som aksjeinntekt. På samme sett blir fond som har mindre enn 20 % aksjeandel så blir inntektene klassifisert som renteinntekt. Der myndighetene snubler er for fond som har mellom 20 % og 80 % aksjeandel, der vil inntektene bli sjablongmessig fordelt mellom inntektsgruppene basert på fondets eksponering ved inngangen til året (1.1. hvert år). I dag er det mange kombinasjonsfond som faller inn under denne gruppen. Det er jo noe av hovedpoenget også med denne type fond, at investorer skal kunne velge en pakkeløsning for strategisk aktivaallokering, eventuelt en forvalter som velger aktiva ut i fra markedshensyn.
Flere grupperinger har protestert mot den sjablongmessige utførelsen av skattetrykket og ønsker at det skal benyttes virkelig renteinntekt. Myndighetene fastholder at forenkling går foran rett skatt.
Så hva er problemet?
La oss anta et kombinasjonsfond som har 60 % aksjer og 40 % renter (en vanlig aksjeandel blant kombinasjonsfondene). Anta videre at fondet ikke ønsker å bli satt i skatteposisjon og deler ut renteinntektene til andelseiere. Utfordringen nå er at myndighetene sier at denne utdelingen er 60 % aksjeinntekt og 40 % renteinntekt. La oss anta at renteutdelingen er på 10 kr. For å få hele fondets renteinntekt fradragsført, må fondet altså dele ut 10/0,4 = 25 kroner, altså to og en halv ganger mer enn renteinntektene i fondet. Du må løpendeskatte for renter av 10 kroner (25 % fra 2016), og aksjer av 15 kroner (ganges med 1,15, trekk vekk skjermingsfradrag og skattes 25 % fra 2016). Fondsbransjen selv ønsket å kunne dele ut og fradragsføre virkelig renteinntekt, på tross av høyere administrasjonsbyrde.
Et alternativ for kombinasjonsfondene er å unngå å dele ut rentegevinst, og dermed komme i skatteposisjon slik tilfellet har vært til nå. Utfordringen er at hittil så fikk investorer skjermingsfradrag for hele fondets avkastning og investors investering, noe som i alle fall reduserte dobbeltbeskatningen på renteinntektene. Fremover får du i dette tilfellet gleden av å skatte av renteinntektene i fondet, og deretter gevinstskatt av det som blir igjen når du selger fondet. Gevinsten blir sjablongmessig fordelt mellom gjennomsnittlig aksjeeksponering i perioden du eide fondet.
Lavere skatt på rente veier opp for høyere løpende skatt
Verdien av å utsette skatt i aksjefond er stor, og det kan i utgangspunktet være ugunstig at man tvinges til å skatte løpende av aksjeinntekt i kombinasjonsfondene. Samtidig er det en fordel at man får lavere skattesats på gevinsten ved at denne også skattes sjablongmessig mellom aksjer- og rente, siden myndighetene har foreslått å øke skattetrykket på aksjeinvesteringer. Investorer som syns rapportering til skattemyndighetene er slitsomme, bør unngå å plassere i utenlandske kombinasjonsfond siden det er investoren selv som må sannsynliggjøre aksje- og renteandel ved årets slutt og start. Dessuten bør man tenke gjennom om man bør plassere langsiktig i fond og børsfond som benytter derivater (mer enn 20 %) til å få aksjeeksponering, siden inntektene her blir regnet som renteinntekt og man får ikke skjermingsfradrag. Igjen vil lavere skattesats være fordelaktig for renteinntekt, men spørsmålet blir hva som lønner seg.
Morningstar er tilhenger av ferdigløsninger
Budsjettet for neste år er dog ikke vedtatt enda, men det kommer til å bli kompliseringer i utregningen. Man burde kunne delt ut kun rentegevinst og utsatt skatten på aksjesiden. Fordelen ved ferdigløsninger er at investorer ikke ser den underliggende volatiliteten i enkeltstrategier og dermed vil få en enklere oppgave med å gjennomføre sparingen etter planen. Ferdigløsninger har også fordelen at man kan rebalansere effektivt, mens man blir skattemessig låst når man investerer direkte i aksjefond. Vi håper på endring på dette området, endringen som skal til er ganske enkel og allerede foreslått. Gi fondene fradrag for faktisk utdelt renteinntekt og ikke gjør skattleggingen sjablongmessig.
Merknad; ved en inkurie ble det en feil i utregningen av ett tall av 143 tall, dessverre var det et av de viktigste tallene i Excel-arket, dermed er utregningene fjernet fra artikkelen inntil vi får gjort en grundigere gjennomgang. Morningstar beklager feilen og har rettet artikkelen.
