For dem som har vært med Morningstar en stund, og som kanskje er en av de nesten 40 000 kundene (kilde Verdipapirfondenes forening) som har andeler i fondet, så husker du kanskje at ODIN Norge triumferte stort tidlig på 2000-tallet. Fondet hadde 5 stjerner fra den spede begynnelsen av Morningstar i Norge i frem til it-boblen brast da fondet falt til 3 stjerner. Deretter klatret fondet under Jarl Ulvins ledelse til 5 stjerner og holdt den posisjonen til slutten av 2006. I 2006 gjorde Morningstar utbedring av ratingen, noe som gjorde at vi har både 3, 5 og 10 års historikk inkludert i kalkuleringen. Fondet beholdt dermed 4 stjerner frem til slutten av 2010 for deretter å falle skarpt til to stjerner. Siste endring kom februar 2014 hvor fondet nå får 1 stjerne over 3, 5 og 10 år. 1 stjerne betyr at fondet er blant de 10 % dårligste i sin kategori. Morningstar Rating for fond ser utelukkende bakover og sammenligner historiske resultater, og sier ikke nødvendigvis noe om fremtiden.
Et spørsmål om størrelse
ODIN Norge har lenge nytt godt av en vekt mot små verdiselskaper som lenge holdt liv i avkastningen i fondet. Ut fra diagrammet nedenfor, hvor de minste blå prikkene indikerer den eldste porteføljen og de større de seneste porteføljene, ser vi at fondet har endret investeringsstil i denne perioden fra å være vektet mot små selskaper til de seneste porteføljene som viser at fondet har en noe mer medium vekt i forhold til størrelse på selskapene.
Kilde: Morningstar Direct, liten prikk er første beholdning, størst med sort sirkel er siste.
Samtidig ser vi at Odin Norge lå tett inntil småselskapsindeksen fra Oslo Børs. Her har vi graf med Odin Norge, småselskapsindeksen og fondsindeksen:
Kilde: Morningstar Direct, Oslo Børs' indekser.
En annen viktig størrelse i samme åndedrag er fondets størrelse. P.t. er fondet på 4,6 milliarder kroner. I den store sammenhengen er det ikke mye penger, Statoil er verdt 520 milliarder, men når et fond har betydelig investert i et område av børsen hvor hvert selskap er verdt mindre enn 9 milliarder, da blir fondet fort en betydelig eier og aksjene blir vanskelige å selge uten å påvirke kursene (illikviditet).
Dilemma
I et oppadgående marked er alt bare fryd og gammen. For å sitere Warren Buffett løst; det er når tidevannet går ut at man finner ut hvem som bader naken.
Forvalterens dilemma blir som følger, løse inn illikvide aksjer og akseptere at en selger høns i regnvær og samtidig potensielt sett presse kursen ned, eller sitte på aksjene til solen skinner? Solen kan være langt unna i aksjemarkedet. Lenge var det «vente og se» som ble det foretrukne valget. Etter en lang tid ved roret takket Jarl Ulvin for seg, deretter tok Nils Petter Hollekim over roret, men ble bare noen få måneder i ODIN Norge. Turen var kommet til Carl Erik Sando og han satte umiddelbart i gang med opprydding av porteføljen.
Dessverre lot ikke resultatene vente på seg. Om resultatene hadde uteblitt før Sando, gikk det fra vondt til verre. Sant nok, under Sandos ledelse har fondet isolert steget 6 % per år (31.8.2011 – 28.2.2014), som er OK absolutte resultater, men utfordringen er at fondsindeksen i samme periode steg 17 % per år og småselskapsindeksen steg 12 % per år. Og det er heller ingen lysning i sikte, hittil i år frem til slutten av februar steg fondet med fattige 0,7 %, mens fondsindeksen steg 1,2 % og småselskapsindeksen 3,5 %. Med så dårlige relative resultater har fondets Morningstar Rating nådd bunnen.
Hvor lenge skal en vente?
Investorer har utvist stor tålmodighet, og kanskje har investorene opparbeidet en betydelig innlåsingseffekt i form av latent skattekrav. Jeg finner en fattig trøst i at andre uttalte verdiforvaltere, slik som Pareto Verdi, Skagen Vekst og Storebrand Verdi også har slitt i det norske markedet. Noe som kan tyde på at stilarten har møtt langsiktig motvind i vårt marked. Skagen Vekst har halvveis gitt opp det norske markedet og utvidet mandatet til halvparten nordiske (i stedet for norske) aksjer (den andre halvpart forblir globalt orientert).
Beslutninger om eventuelt salg av andeler må tas av hver enkelt investor. Faren er at den langsiktige vinden snur nettopp når man har solgt, men samtidig har man en usikkerhet i form av forvaltning og prosess for ODIN Norge har blitt endret. Dermed står valget mellom å håpe på at vinden snur for forvalter og verdistilen, eller satse på at forvalter ikke klarer å snu fondet og dermed selge seg ut. Et vanskelig valg, men svaret kan ligge i din totale eksponering i dette fondet i forhold til andre typer fond og aktivaklasser, og hvor lenge du har vært andelseier i fondet.
