Morningstar Rating ble i sin tid utviklet for å sammenligne tilsvarende fond relativt mot hverandre, basert på risikojustert avkastning. I 2002 ble metoden oppgradert ved at vi startet å bruke nyttefunksjoner for å straffe fondene som har høy nedsiderisiko hardere enn tilsvarende oppsiderisiko. Ideen bak endringen var at investorer oppfatter 2000 kroner tapt mer smertelig enn den motsvarende gleden ved å tjene 2000 kroner.
Metode
Jeg går bare kort gjennom metodikken bak Morningstar Rating, de som ønsker kan lese metodikken i detalj på vår metodeside på våre nye nettsider.
Alle fond blir plassert i en Morningstar Kategori, de fleste kategorier er rangerte, mens enkelte
inneholder så forskjellige fond at vi ikke utregner Morningstar Rating for disse kategoriene. Eksempler er ”Øvrige” kategorier. Innad i en Morningstar Kategori regner vi hver måned ut diverse historiske nøkkeltall, inkludert Morningstar Rating for 3, 5 og 10 år. Morningstar Rating består av tre komponenter:
Morningstar Avkastning
Morningstar Avkastning justerer fondets avkastning for kjøps- og salgshonorarer, samt risikofri rente. Forvaltningshonorarene er allerede trukket vekk fra NAV-kursene, slik at vi slipper å justere for dette. Merk, alle avkastningstall er etter forvaltningshonorarer. Her legger vi ikke til grunn noen risikojustering.
Morningstar Risikojustert Avkastning
Andre metoder for å justere avkastningen for risikoen involver å regne ut risikoen først, vår metode kan derimot ikke regne ut risikomålet direkte. Det vi må gjøre er å direkte regne ut Morningstar Risikojustert Avkastning ved å sette graden av risikoaversjon. Altså må vi definere hvor stor smerte en investor får ved å tape 20 % og hvor stor glede investoren får ved å tjene 20 %. Vi benytter samme grad av risikoaversjon for alle kategorier og investeringstyper. I tillegg til fordelen ved å straffe nedside risiko hardere, gir vår metode også intuitive resultater ved negativ avkastning, i motsetning til mange standardmetoder for risikojustering.
Morningstar Risiko
Morningstar Risiko er forskjellen mellom Morningstar Avkastning og Morningstar Risikojustert Avkastning. Morningstar Risiko er alltid positiv.
Rangeringen
Hvert av disse punktene beskrevet ovenfor blir så rangert fra høy til lav og de 10 % høyeste får tildelt enten ”Høy” eller 5 stjerner (Morningstar Risikojustert Avkastning). De neste 22,5 % får over gjennomsnitt eller 4 stjerner, de neste 35 % får gjennomsnittlig eller 3 stjerner. De neste 22,5 % får under gjennomsnitt eller 2 stjerner og de siste 10 % får Lav eller 1 stjerne.
Data på våre nye nettsider
Vi viser på våre nye nettsider mer data som lar deg analysere hvor skoen trykker på fondet du ser på. Kanskje er du mest opptatt av å finne fond med relativt sett lav risiko i forhold til andre fond i kategorien?
La oss trekke frem to konkrete eksempler. Nordea Norge Verdi og Handelsbanken Norge har svært lik avkastning etter kjøps- og salgshonorarer. Selv om våre websider kun inndeler Morningstar Avkastning i en svært grov inndeling kan jeg opplyse at ved siste rangering skilte svært lite mellom disse fondene på avkastning. Begge har en gjennomsnittlig avkastning siste 3 år per slutten av august. Forskjellen ligger i at fondene tok svært ulik risikoprofil for å oppnå denne avkastningen. Mens Nordea Norge Verdi er blant de 10 % fondene som har lavest Morningstar Risiko i kategorien, er Handelsbanken Norge blant de 10 % med høyest risiko. Risikoen er dermed årsaken til at Nordea Norge Verdi fikk Morningstar Rating 4 siste 3 år, mens Handelsbanken Norge fikk 1. Hvis vi utelukkende tok hensyn til avkastningen ville begge fått 3 stjerner.
Utfordringen med bakoverskuende risikomål
Som du legger merke til bruker vi utelukkende kjente fakta (historiske tall) for å beregne Morningstar Rating. Utfordringen for denne og alle tall som baserer seg på historiske data er nettopp at dataene er historiske og ikke nødvendigvis beskrivende for fremtiden. Jeg skal gi et konkret eksempel på dette, VaR (Value at Risk) er blitt et ganske populært risikomål fordi det er intuitivt og du får ett tall som sier hvor store verdier som står på spill over en gitt periode. Du kan da regne ut ”dagens” VaR, problemet er at du kan få en utfordring hvis du benytter historiske verdier. Jeg vil bruke virkelige beregninger fra Nordea som står oppgitt i deres årsrapport for Norge i 2008, for å vise litt av utfordringene med slike tall. Nå er Nordea sine tall litt komplekse og benytter blant annet simulieringer, men illustrasjonen er fortsatt interessant.
Total VaR forteller da altså hvor mange millioner som er utsatt for tapsrisiko over en 10 dagers periode. Denne gikk fra omtrent 75 millioner kroner i starten på 2008 til nesten 330 millioner på høydepunktet under finanskrisen. Risikoen har med andre ord mangedoblet seg i følge grafen. Problemet er at når du ser i speilet så ser du 75 millioner, mens rett foran deg er det en uunngåelig kjedekollisjon i sakte fart som påløper som ender i et inferno. Tallet tar dermed ikke hensyn til ekstreme hendelser, og ekstreme hendelser er da du trenger risikostyringsverktøy mest. Nordea kan selvfølgelig ikke spå fremtiden bedre eller dårligere enn andre, bildet kun er ment som en illustrasjon på hvor vanskelig og farlig det kan være å benytte historiske tall som grunnlag for å forutsi fremtidig risiko og resultater.
Markedene får vi ikke gjort noe med, men vi kan lære oss fordeler og ulemper med de ulike målemetodene, og da spesielt hvordan en skal benytte de ulike målesettene.
Morningstar Rating benytter bare historiske tall og er en kvantitativ målemetode. Morningstar Rating er da et av disse målesettene som ser på historisk utvikling av ett enkeltfond relativt mot andre fond innenfor samme kategori, men kan gi en god indikasjon på fondets prestasjoner frem til i dag.
