La oss se på de åpenbare fordelene ved indeksering. For det første så er indeksfondene billigere av flere årsaker. Blant annet så trenger man ikke noe stort analytiker-korps for å bestemme sammensetningen av fondet. Men man trenger selvfølgelig visse funksjoner uansett, for å følge vedtekter, sette NAV-kurs, sørge for at man har en god prosess for handel i underliggende. Sistnevnte kan gjøre at det blir forskjeller i avkastningen fra ett indeksfond til et annet hvis man ved å handle i enkeltaksjer tvinger opp kursen på aksjen. Så det vil alltid være administrative kostnader forbundet med det å drive et fond. Forvaltningsselskapet skal selvfølgelig tjene penger så de legger til en fortjenestemargin på indeksproduktene.
Det er også slik at det vil
være forskjell på indeksfond. For eksempel så er det ulike metoder for indeksreplikering. Dette gjelder spesielt for brede indekser som har mange underliggende investeringer. Da kan det være for dyrt eller upraktisk å eie alle aksjene i indeksen og man velger ut de aksjene som man mener har størst påvirkning på indeksutviklingen.
Det finnes også en del ulemper ved indeksfond som du bør være klar over. Den viktigste er at indeksfond kan kalles ”momentum”. La meg forklare litt hvordan mange indekser er satt sammen. Enkelt forklart vektes ofte indekssammensetningen basert på verdien til selskapet. Det vil si at hvis en aksje skyter gjennom taket, så vil denne aksjen få stadig større vekt i indeksen og dermed bli viktigere og viktigere for indeksen. Forvalterens oppgave er da ikke å vurdere om aksjen er riktig priset, men å holde korrekt fordeling av denne aksjen i henhold til indekssammensetningen.
Det finnes indekser som vekter basert på andre kriterium også, såkalt fundamental vekting, men den vanligste er fortsatt å bruke markedsverdien til selskapene. La meg vise deg et konkret eksempel, i 1980 begynte Japan på en ekstrem periode og til slutt så bestod japanske aksjer for 40 % av MSCI EAFE (Europa, Australasia og ”Far East”) i 1989. Deretter så stoppet det helt opp, mens andre markeder gjorde det bra. I 1998 bestod MSCI EAFE av rundt regnet 20 % japanske aksjer. I 2005 bestod japanske aksjer for 27 %, og nå ved siste porteføljen består den av 20 %. Indeksfondene må dermed holde samme eksponering som indeksene og vil da hele veien øke eksponeringen mot hete/dyre aksjer.
Sant nok, så er det også slik at forvaltere søker seg til hete/dyre aksjer, men de har da et valg. Det kan selvfølgelig være vanskelig for en forvalter å holde seg unna hete aksjer av ulike årsaker, men det vil også være noen som unngår disse aksjene.
Ulempene diskvalifiserer ikke indeksfond fra ditt potensielle univers, men det er viktig å være klar over de svakhetene som finnes. En annen utfordring for deg som investor er hvilken indeks ønsker du å følge? Det finnes et veldig stort antall indekser der ute, så sørg for at fondet følger en bred indeks.
Hvilke indeksfond er tilgjengelig i markedet?
La oss dele dette inn i to grupper, børshandlede fond (Exchange Traded Fund, ETF) og vanlige verdipapirfond. ETF er en fondstype der du som privat investor handler som en aksje. Det er mulig å handle direkte med forvaltningsselskapet også, men minimumsinvesteringen er som regel meget høy. ETF passer som regel best hvis du handler få og relativt store beløp, mens verdipapirfond passer godt hvis du vil ha månedlig sparing. En sidenote er at hvis du ønsker å ”trade” fond, så er ETF mest egnet da du kan kjøpe og selge fondene i løpet av dagen. Nå ser vi i Morningstar på fondssparing som en langsiktig investering, men det er jo enkelte som ønsker eller liker å handle ofte og det må man få lov til.
ETF – hva finnes? (Klikk her, åpnes i nytt vindu)
Verdipapirfond – hva finnes?
Disse fondene fungerer som vanlige fond og du må kontakte en distributør for å få investere i fondene. Fondene passer bedre enn ETF hvis du vil ha månedlig sparing i denne typen fond. Utvalget er ikke så stort, og husk også at du må sjekke minimumsinvestering, slik at du ser hvilke som passer for deg.
| Indeksfond fra norske og nordiske forvaltere | |||
| Fond | Morningstar Kategori | Totalkostnad år | Totalkostnad |
| KLP AksjeAsia Indeks I | Asia-Pacific with Japan Equity | 2008 | 0.1400 |
| KLP AksjeAsia Indeks II | Asia-Pacific with Japan Equity | 2008 | 0.1300 |
| KLP AksjeEuropa Indeks I | Europe Large-Cap Blend Equity | 2008 | 0.7800 |
| KLP AksjeEuropa Indeks II | Europe Large-Cap Blend Equity | 2008 | 0.1300 |
| Holberg Global Index | Global Large-Cap Blend Equity | 2008 | 0.9000 |
| KLP AksjeGlobal indeks 1 A | Global Large-Cap Blend Equity | 2008 | 0.0700 |
| KLP AksjeGlobal Indeks II | Global Large-Cap Blend Equity | 2008 | 0.1300 |
| KLP AksjeGlobal Indeks IV A | Global Large-Cap Blend Equity | 2008 | 0.3600 |
| Landkreditt Aksje Global | Global Large-Cap Blend Equity | 2008 | 1.2500 |
| Alfred Berg Indeks | Norway Equity | ||
| Carnegie Norge Indeks | Norway Equity | 2008 | 0.8000 |
| KLP AksjeNorge Indeks | Norway Equity | 2008 | 0.1100 |
| KLP AksjeNorge Indeks II | Norway Equity | 2008 | 0.3900 |
| PLUSS Indeks | Norway Equity | 2007 | 0.7000 |
| KLP AksjeUSA Indeks II | U.S. Large-Cap Blend Equity | 2008 | 0.1300 |
| KLP AksjeUSA Indeks USD A | U.S. Large-Cap Blend Equity | 2008 | 0.1100 |
| Danske Invest Global Index | Global Large-Cap Blend Equity | 2008 | 0.5100 |
| Danske Invest SRI Global | Global Large-Cap Blend Equity | 2008 | 0.5100 |
Klikk her for å se liste over indeksfond levert av utenlandske forvaltningsselskaper.
Utvalget av ETF’er er stadig økende i hele verden og her har du mulighet til å delta såfremt du har en megler som kan gjøre handelen for deg i de markedene de listes. Fordelen med verdipapirfond og ETF er åpenheten og gjennomsiktligheten som ligger i produktene. Noe som gjør det enklere for deg å sammenligne de ulike alternativene før du bestemmer deg om du vil ha et aktivt eller et passivt fond, om du vil investere i Norge, Europa eller globalt.
